Redigerer Skogbrann (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Wildfire.jpg|thumb|Skogbrann med toppbrann (kronebrann) i fjellet i [[Jackson (Wyoming)|Jackson]], [[Wyoming]] ([[USA]])]]
[[ildebrann|Skogbrannfaren]] er ekstra stor i varme og tørre områder, særlig i perioder med sterk vind. Lengre [[tørke]]perioder blir ofte avsluttet med [[torden]]vær. Disse blir vanligvis ledsaget av kraftig [[nedbør]], men av og til forekommer «tørre [[torden]]vær», det vil si at nedbøren uteblir eller fordamper før den når bakken – eller er så beskjeden at mye av vegetasjonen forblir tørr. I slikt [[Vær (meteorologi)|vær]] er risikoen stor for antennelse, ofte på flere steder på samme tid. De blir vanskelige å slukke.

Skogbranner forekommer mange steder i verden, spesielt der klimaet er fuktig nok til å gi grunnlag for [[vegetasjon]], men med lange tørkeperioder om sommeren og høsten. I tørkeperioder blir løv og grener som har falt på bakken ekstra brennbare, og risikoen for skogbrann øker. Dager med sterk [[vind]] øker også faren for skogbrann, og hurtigere spredning hvis de først har oppstått.

Ca. 90 % av skogbrannene er nå menneskeskapt.<ref>[https://www.skogbrand.no/skader/skogbrann-2/ Skogbrann] {{Wayback|url=https://www.skogbrand.no/skader/skogbrann-2/ |date=20180103133722 }}; skogbrand.no</ref><ref name="svs">[http://www.skogkurs.no/userfiles/files/Diverse/svs.pdf ''Skogbrann - vern og slokking''] {{Wayback|url=http://www.skogkurs.no/userfiles/files/Diverse/svs.pdf |date=20180103133515 }}; redigert av Dag Botnen, utgitt av Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig, 201?</ref>

Vassdrag, [[våtmark]]er, nakne fjell og noen former for frisk vegetasjon kan virke som naturlige [[branngate]]r eller brannrefugier, og hindre eller iallfall sinke spredning av skogbranner. Men en [[myr]] inneholder ofte mye organisk materiale, i tillegg til at den av og til kan lekke [[metan]]holdig gass i varmt vær. I langvarige tørkeperioder kan tørrlagte myrer derfor heller fremme enn hindre spredningen av en skogbrann.