Redigerer Skjoldmøy (avsnitt)

== Historiske vitnemål ==
Det norrøne samfunn i [[middelalderen]] som de fleste andre samfunn hadde klare skiller mellom menns og kvinners roller, men før [[kristendom]]men ble innført er det betegnende at kvinner på mange områder hadde en markant stemme i samfunnet og i [[norrøn mytologi|den norrøne mytologien]], og kvinner framstilles ofte som sterke og stridbare i litteraturen. Kvinner ble respektert, særlig jo eldre de ble, og kvinnegraver var like velutstyrte som mannsgraver. Betydningen kan ofte ha vært symbolsk.{{tr}} Kvinner valgte ofte sin ektemann og hadde rett til å skille seg, en rett som ble opphevet med kristendommen.

Det er få bevis som tyder på at kvinnelige krigere, [[Norden]]s [[amasone]]r, var et utbredt fenomen. Likevel synes det som om det unntaksvis kunne inntreffe. Det er dog uklart i hvilken grad legendene gjenspeiler en historisk virkelighet.

Det er få historiske vitnemål at vikingtidens kvinner tok aktiv del i krigføringen, men den [[bysantinsk]]e historikeren [[Johannes Skylitzes]] nedtegner at kvinner kjempet i slag da den norrøne herskeren av [[Kiev]] angrep bysantinerne i [[Bulgaria]] i år [[971]]. Da nordboerne hadde gått på et knusende nederlag var de østromerske seierherrene overrasket over å oppdage bevæpnede kvinner blant fiendens falne krigere.<ref name="Harrison"> Harrison, D. & Svensson, K. (2007): ''Vikingaliv''. Fälth & Hässler, Värnamo. ISBN 978-91-27-35725-9. Side 71</ref> At kvinner så vel som barn var med på felttog var imidlertid ikke uvanlig da man alltid var avhengig av å ha med seg tren for å kunne holde en hær med forsyninger på større hærferder. Propaganda-elementet hos Skylitzes skal heller ikke undervurderes, fienden omtales også som ''barbarer''. At kvinner blir nevnt i samme åndedrag kan skyldes en intensjon om å tegne et dårligere bilde av fienden.{{tr}}

I henhold til ''[[Eirik Raudes saga]]'' skal [[Leiv Eirikson]]s gravide søster [[Frøydis Eiriksdatter]] i [[Nord-Amerika]] ha vist heroisk opptreden i møte med voldelig fare. Da den norrøne bosetningen ble angrepet av [[skræling]]er tok mennene skrekken og flyktet. Frøydis skal da ha grepet et sverd, blottet brystene og slått flatsiden av sverdet mot brystene. Da ble skrælingene redde, løp til båtene sine og rodde vekk.