Redigerer Skjold (sagnkonge) (avsnitt)

== Sagnkongen ==
I sagnet om Skjold fortelles om lovløse tider, nød og elendighet blant danene da de en dag fikk øye på et skip med kurs mot kysten. Det hadde ingen årer ute, og hverken mannskap eller styrmann. Da skipet la til land, fant folk en liten gutt liggende alene på dekk. Som hodepute hadde han et kornnek, og rundt ham var det stablet opp [[våpen]]. Danene bar det lille barnet i land og førte ham til [[ting]]et der han ble satt på den hellige steinen og utropt til konge. Som voksen ble han en mektig fyrste, æret både i Danmark og nabolandene. Da kong Skjold var død, bar hans menn ham ned til kysten, slik han hadde ønsket det, og la ham i skipet hans og stablet opp våpen og [[gull]] rundt ham på alle sider. Skipet la ut, og ingen har hørt fra det siden.<ref>[http://www.lejre-historiske-forening.dk/cms/myter-sagn/myte1/ Myten om kong Skjold]</ref>

Senere beretninger hevder at det Skjolds far Skeaf som var blitt sendt av gudene. [[William av Malmesbury]] nevner ingen våpen i skipet, men hevder at den lille gutten sov på et kornnek (''skeaf''). I ''[[Beowulfkvadet]]'' beskrives Skjold slik: «Godt var hans styre, han selv vennekjær og viden kjent.» [[Saxo]] kjente ikke fortellingen om barnekongens ankomst til Danmark og lot ham være sønnesønn av kong Dan, og hevder at Skjold som barn møtte en diger [[bjørn]] i skogen og klarte å holde den bundet med beltet sitt til jegerne kom dit og fikk den drept. Ifølge Saxo hadde Skjold kjempekrefter alt som 15-åring, og nedla beryktede kjemper som tyskeren Skate som også beilet til den vakre Alvhild. Ingen kunne kappes med Skjold i gavmildhet eller storsinn, og i [[Snorre]]s verker er Skjold forfremmet til sønn av [[Odin]], bosatt i [[Lejre]] og gift med [[Gjevjon]]. Bare det engelske [[kvad]]et forteller om Skjolds død, da han etter eget ønske bæres ned til skipet sitt og sendes alene til havs, slik han ankom som lite barn, men nå i døden omgitt av rike skatter.<ref>Anders Bæksted: ''Guder og helte i Norden'' (s. 267-68), Politikens forlag 1965</ref>

''Beowulfkvadet'' forteller mest om Skjolds avreise. Her omtales han ikke som død da han drar bort, tvert om beskrives han som ''felahror'' (= livskraftig).<ref>Andreas Haarder: ''Det episke liv'' (s. 48),  Berlingske forlag 1979, ISBN 87-19-35709-5</ref>

[[Langobarder|Langobardenes]] opphavslegende er påfallende lik, gjenfortalt i det gammelengelske kvadet ''[[Widsith]]''. Her heter sagnskikkelsen Sceafa (Skiff).