Redigerer Skjermplantefamilien (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Artene i skjermplantefamilien er urter i botanisk forstand. I sjeldne tilfeller kan de bli vedaktige nederst. De kan forekomme både med og uten stengel, og stengelen kan være hul eller hel.<ref name="wfo">{{kilde www |tittel = WFO (2021): Apiaceae Lindl |url = http://www.worldfloraonline.org/taxon/wfo-7000000036 |besøksdato = 9. august 2021}}</ref> Noen stengler er rillete, mens andre er glatte. En del arter har en kraftig [[Rot_(plantedel)|rot]]. [[Pastinakk]] og [[Selleri]] er eksempler på arter som har blitt videreforedlet til kulturplanter utnyttet kommersielt som en rotgrønnsak.

Plantene er ett-, to- eller flerårige. Likevel kan flere av de ett- og toårige plantene vokse som flerårige urter hvis blomsterstengelen skjæres ned etterhvert som den vokser til. Artene i familien varierer fra ti centimeter, slik som hos [[sanktpeterskjerm]] og [[rødkjeks]] til fire meter slik som [[kjempebjørnekjeks]].

Bladene vil vanligvis være spredtstilt, men noen sjeldne unntak finnes hvor bladene er parvis motsatt eller i en rosett nede ved bakken.<ref name="wfo"/> Stengelbladene har vanligvis bladslirer. Plantene har vanligvis ikke øreblad, det vil si små parvise blad som vokser ved grunnen av stengelbladene.<ref name="wfo"/> Et av unntakene fra dette er [[karve]]. Selve bladplaten er oftest sammensatt av flere småblader, ofte flikete. I tilfellene hvor det forekommer enkle blader, vil de vanligvis være flikete.<ref name="wfo"/>

Navnet ''skjermplante'' er forbundet med at blomstene sitter sammen i skjermer. De små blomstene sitter noen ganger sammen i enkle skjermer, eller kan ha sammensatte skjermer.<ref name="wfo"/> I det sistnevnte tilfellet vil flere småskjermer sitte sammen i en storskjerm. Under skjermene kan det sitte støtteblad som kalles svøp.<ref name="wfo"/> Når de sitter under småskjermene kalles de småsvøp, og under storskjermer kalles de storsvøp. Skjermene kan være formet som en paraply slik som hos [[hundekjeks]], og noen ganger som et hode slik som hos [[kvann]]. Stilkene under skjermene som danner forbindelsen med et felles koblingspunkt kalles stråler. De kan kalles småstråler for å utelukkende omtale strålene i småskjermene. En oversiktlig illustrasjon finnes i [[#Galleri|galleriet]].

De enkelte blomstene har oversittende fruktknuter og blomsterbeger som er sammenvokst med fruktknuten. Begerbladene kan være små eller helt fraværende i det de former en ring omkring fruktknuten.<ref name="wfo"/> Fargen er hvit hos de fleste arter, men de kan også være gule, rødlige eller grønnlige. De befruktes av mange forskjellige insekter, for eksempel biller, fluer, bier og humler. Når blomsten modner etter befruktning modnes de til en kamret spaltefrukt som inneholder frøene. Flere av artene man kan finne i Norge kan bestemmes utelukkende ved hjelp av frøene.{{tr}} Fruktene sitter på samme stilk med flatsiden mot hverandre. Denne frøstilken er splittet. Og denne splitten kan begynne ved basis, eller høyt oppe. Frøene har langsgående riller og kamre med olje, ofte [[eterisk olje|eteriske oljer]]. Det er denne oljen som gir frøene hos mange av artene en sterk aroma. De fleste artene i familien er mer eller mindre aromatiske og hos flere kan aromaen være nokså lik slik som hos den meget giftige [[selsnepe]]n og matplanten [[pastinakk]].