Redigerer Skipsfunnene i Sørenga (avsnitt)

==Bakgrunnen==
Deler av havneområdet som farvannet under munning av [[Akerselva]] har vært langgrunt, slik at utstikkerbrygger eller fortøyningskasser måtte settes ned i vannet. Sjøbunnen var grunn mot sandstranden som lå på [[Øra]] ved munningen av [[Alnaelva]] med leire- og siltbunn, så større båter måtte ankre opp et godt stykke fra land. Etterhvert som vannstanden ble lavere, ble kaianleggene og utfyllingene forskjøvet lengre utover i Bjørvika. Etter bybrannen i 1624 bestemte [[Christian IV]] at byen skulle flyttes, og et nytt havneanlegg ble anlagt på motsatt side av Bjørvika bak Akershus festning. Men hele området ble berørt av tilslamming og avleiring av sagflis fra oppgangssagene ved Akerselva, og det var problemer for skipsfarten. På 1820-tallet var [[Bispevika]] nesten ikke fremkommelig med båt og den innerste delen ble avstengt. Fra midten av 1800-tallet ble området utnyttet for et nytt transportmiddel, jernbanen. Fra slutten av 1700-tallet ble området utbygget for industrivirksomhet som Alunverket og deretter ett nytt havneområde for skipsfarten som flyttes til [[Loelva]]. Omlegninger av jernbanenettet har bidratt til utformingen av området i moderne tid, hvilken deler middelalderbyen i to, middelalderparten på Sørenga i vest og [[Minneparken]] i øst.

En rekke utgravninger på Sørenga, under dagens [[E18]] og oppe ved vannspeilet har funnet sted en rekke ganger siden 1971, i dette året ble et skipsvrak fra 1300-tallet utgravd. Skipsvraket «Sørenga 1» ble det første skipsfunnet i Oslo fra middelalderen. I forbindelse med bygging av ny E18 over Sørenga i 1992 ble tre middelalderbåter, «Sørenga 2» til «Sørenga 4», gravd ut sammen med to laftekasser. De var funnet ca 200 m nordvest for Mariakirken. Det ble påvist rester av flere laftekasser fra forskjellige perioder og et mulig båtvrak i de neste årene. To nye båter fra 1600-tallet ble oppdaget og utgravd i 1994, «Sørenga 5» og «Sørenga 6». 

Et nytt prosjekt i Bjørvika ble startet i 2004 for å etablere ny E18 i [[senketunnel]], den såkalte ''[[Bjørvikatunnelen]]'' som senkes ned i en grøft i sjøbunnen på en dybde på rundt 8-10 meter. For å unngå ras var grøften gravd ut i en bredde på opptil 120 meter langs tunneltraseen som er 1100 meter lang. Det ble funnet 13 båter i entreprise sjødelen av senketunneltraseen i delområdene [[Bispevika]], [[Paulsenkaia]], [[Bjørvikautstikkeren]] og Bjørvika. stort sett alle disse båter er mindre rofartøy, men det største båtfunnet var et seilfartøy, «Sørenga 7» fra 1600-tallet på Sørengautstikkeren.