Redigerer Skillingstrykk (avsnitt)

== Konkurrenter til avisene ==
Ordet «skillingsvise» ble tatt i bruk i [[1795]]. De eldste visene var håndskrevet i et lite antall, men med utbredelsen av [[boktrykkerkunst]]en kunne de masseproduseres. I [[1802]] solgte Danmarks største [[avis]], ''[[Berlingske Tidende]]'', omkring 8.000 eksemplarer to ganger i uken; så skillingsvisene med et ukentlig opplag på rundt 20.000 var en alvorlig konkurrent til datidens aviser. En skillingsvise fra [[1802]], forfattet av en [[student]] og trykt i Kannikestræde 39 i København, lokket med tittelen «''En splinterny Vise om tvende ægte Skurke, der bleve stygt narrede derved, at de stjal en død Kone i den Tanke, at det var et slagtet Sviin.''»<ref>Lars Lindeberg: ''De så det ske – Englandskrigene 1801-14'' (s. 62), forlaget Lademann, København 1974</ref>
[[Fil:Drick_ur_ditt_glas_skillingtryck.png|thumb|Skillingstrykk med [[drikkevise]] av [[Carl Bellman]], med budskapet «Drikk av ditt glass, for døden venter».]]
Den vanlige forestillingen om skillingsviser som lange, tragiske fortellinger om kjærlighet og død er ikke helt korrekt; skillingsvisene utgjør ingen enhetlig visetype og har bare distribusjonsformen til felles. Alle salgbare tekster kunne bli skillingsviser. Siden skillingstrykket ofte ble brukt til nyhetsformidling, finnes det også [[mord]]viser, [[skipsforlis]]viser og [[katastrofe]]viser.

Skreppekarene tok med seg skillingstrykk fra gård til gård og fungerte som en slags omvandrende [[avis]]er. De var trolig årsak til at bondeopprørene mot slutten av 1700-tallet ble mer omfattende enn noen gang før.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss bind'' 1 (s. 132), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

Når fiskerne fra [[Nordland]] hadde solgt fangsten sin i [[Bergen]], kjøpte de vanligvis en [[likkiste]] som de fylte opp med bergenske vann[[kringle]]r<ref>{{Kilde www |url=http://www.matsiden.no/recipe/bergenske-vannkringler/ |tittel=Bergenske vannkringler - Matsiden<!-- Botgenereret titel --> |besøksdato=2021-02-25 |arkiv-dato=2021-03-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210303144556/https://www.matsiden.no/wp-content/uploads/2020/01/logo-150_150-150x150.png |url-status=yes }}</ref> og skillingstrykk før de satte kursen nordover igjen. Blant disse trykkene var ofte [[Petter Dass]]' viser og salmer.<ref>Ingrid Semmingsen (red.): «Det gjenfødte Norge», ''Norges kulturhistorie'', bind 4 (s. 220-21), forlaget Aschehoug, Oslo 1984</ref> Produksjonen tok seg kraftig opp på midten av 1700-tallet, da flere byer fikk en aktiv trykkpresse pga etableringen av de første norske avisene. 1800-tallet er likevel skillingsvisenes storhetsperiode, spesielt siste halvdel frem mot [[1900]]. Folk fikk bedre råd, de fleste kunne lese, flere flyttet til byene, [[industrialisering]]en førte til forbedring i trykketeknikkene, postvesenet ble mer profesjonelt, og papirprisene sank. Utbygging av veier, [[jernbane]]r og skipstrafikk forenklet distribusjonen.<ref>https://skillingsviser.no/skillingsvisene/</ref>