Redigerer Skilling (Rdr) (avsnitt)

==Valørene==
De danske og norske valørene kunne ofte gå om hverandre. For eksempel var tolv skilling det samme som 1/8 speciedaler, i det minste i prinsippet. Imidlertid ble mynter specie, som hadde høyere sølvinnhold, regnet som mer verd enn mynter kurant. Alle mynter som var en brøkdels specie var derfor mer verdifulle enn mynter som var en kurantmynt, det vil si en skilling, mark eller krone.

=== 1/2 skilling ===
I Norge ble 1/2 skilling bare preget under Christian V, og bare i to år. Denne mynten var altså ikke spesielt populær. Likevel ble 1676-myntn preget i 262 200 eksemplarer, mens 1682-mynten ble preget i 63 900 eksemplarer. Begge de to pregingene hadde en lødighet på 125/1000, som er det laveste.<ref>Side 119, Thesen</ref> Vanligvis er en sølvfinhet på 125 forbundet med grenaillekobber, en metallblanding som består overveiende av kobber, og med omtrent 125 promille sølv. Imidlertid er det ikke bekreftet at dette er en grenaillekobbermynt.<ref>Side 480, 483, ''SIEGs Møntkatalog Norden 2015'', Sieg's Forlag ApS, 46. utgave, 2014</ref>

{| class="wikitable"
|-
! År !! Vekt !! Sølvinnhold !! Sølvfinhet !! Sølvfinhet, speciedaler !! Avvik
|-
| 1676, 1682|| 0,731 || 0,09 || 125 ||  875 || 0,04
|}

=== 1 skilling ===
Enskillingmynten var i ren sølvmengde i et relativt beskjedent avvik fra specieverdien, altså verdien om man delte opp sølvet i en speciedaler i like mange deler som verdien anså - i dette tilfellet nittiseks siden det gikk nittiseks specierdaler på en mynt. Prosentvis er det en annen historie. Under Frederik III inneholdt enskillingen bare litt over halvparten av det sølvet den skulle ha hatt. Dette gjentok seg også under Frederik V og Christian VII, før de etter hvert også ble preget i kobber. Enskillingen ble preget under samtlige dansk-norske konger bortsett fra Christian VI.

{| class="wikitable"
|-
! År !! Vekt (g) !! Sølvvekt (g) !! Finhet (‰) !! Specie (‰) !! Avvik (g)
|-
| 1643-48<ref>[https://www.danskmoent.dk/norge/nc4h18.htm Christian 4. 1 Skilling, Christiania] - Dansk Mønt (følgefeil i SIEG, alle står so 4,872 gram og 0,843 finhet)</ref> || 0,921|| 156 ||  0,144 ||  882|| - 0,13
|-
| 1649-70 || 0,921 || 0,144 || 156 ||  875 || -0,12 
|-
| 1670 || 0,921 || 0,144 ||  156 || 875 || -0,12
|-
| 1675, 1682 || 0,812 || 0,203 || 156 || 875 || -0,06 
|-
| 1686-88 || 1,114 || 0,209 || 188 ||  875 || -0,05 
|-
| 1688-99 || 1,114 || 0,208 ||  187 || 875 || -0,06
|-
| 1700-1722|| 1,114 || 0,208 ||  187 || 875 || -0,06
|-
| 1761-65 || 0,575 || 0,143 || 250 ||  875|| -0,12 
|-
| 1768-70 || 0,575 || 0,143 || 250 ||  875|| -0,12 
|-
| 1771<ref>Pregningsåret er 1771, i realiteten ble disse preget 1784-85. Se [https://samlerhuset.blog/1-skilling-1771-dansk-kobbermynt/ 1 skilling 1771 - vår mest eiendommelige mynt?] for detaljer</ref>|| Kobber || Kobber  || Kobber  ||  Kobber || Kobber 
|-
| 1779-80 || 0,768 || 0,143 ||  187 ||  875 || -0,12
|-
| 1809|| Kobber || Kobber  || Kobber  ||  Kobber || Kobber 
|-
| 1812 || Kobber || Kobber  || Kobber  ||  Kobber || Kobber 
|}

=== 2 skilling ===
Toskillingen ble preget av samtlige konger fra og med Christian IV. Den var også underlødig, men ikke like dramatisk som enskillingen. En av myntene, fra 1677, er preget med grenaillekobber.<ref name="grenaille">Side 483, Sieg</ref> Imidlertid skiller den svært underlødige toskillingen fra Frederik Vs tid (preget 1761-64) ut.

{| class="wikitable"
|-
! År !! Vekt (g) !! Sølvvekt (g) !! Finhet (‰) !! Specie (‰) !! Avvik (g)
|-
| 1641-42<ref>[https://www.danskmoent.dk/norge/nc4h16.htm. 2 Skilling, Christiania]{{Død lenke|dato=november 2018 |bot=InternetArchiveBot }} - Dansk Mønt (følgefeil i SIEG, alle står som 4,872 gram og 0,843 finhet)</ref> || 0,588 || 0,514 || 875 || 882 || -0,02
|-
| 1643-48<ref>[https://www.danskmoent.dk/norge/nc4h17.htm 2 Skilling, Christiania] - Dansk Mønt (følgefeil i SIEG, alle står som 4,872 gram og 0,843 finhet)</ref> || 1,299 || 0,365 || 281 || 882 || -0,17
|-
| 1649-70 || 1,299 || 0,365 || 281 || 875 || -0,16
|-
| 1670-72,<br />1677 || 1,218 || 0,34||  281 || 875 || -0,18
|-
| 1673 || 1,299 || 0,365 || 281 || 875 || -0,16
|-
| 1673-83 || 1,090 || 0,442 || 406 || 875 || -0,08
|-
| 1677 || 2,783 || 0,36 ||  125 || 875 || -0,16 
|-
| 1684-99|| 1,218 || 0,41 || 343 || 875 || -0,11
|-
| 1700-14|| 1,218 || 0,41 || 343 || 875 || -0,11
|-
| 1714-25|| 1,299 || 0,365 || 281 || 875 || -0,16
|-
| 1742-45 || 1,218 || 0,41 || 343 || 875 || -0,11
|-
| 1747,<br />1756 || 1,218 || 0,41 || 343 || 875 || -0,11
|-
| 1761-64|| 1,151 || 0,287 ||  250 || 875 || -0,23
|-
| 1778-88|| 1,181 || 0,405 || 343 || 875 || -0,12 
|-
| 1800-07 || 1,500 || 0,375 ||  250 || 875 || -0,15 
|-
| 1810 || Kobber || Kobber ||  Kobber || Kobber || Kobber 
|}

=== 4 skilling ===
Selv om fire skilling var en relativt vanlig mynt i Danmark, ble den ikke preget spesielt ofte i Norge. Det var over 100 år mellom Christian Vs fireskilling og den neste, preget i Christian VIIs tid. Fireskillingen fra 1677 ble laget av såkalt «grenaille-kobber», det vil si kobber med sølv i. Dette er grunnen til at denne mynten har usedvanlig lite sølv i seg.<ref>Georg Galster: [https://www.danskmoent.dk/galster/4sk1677.htm Fire- og Toskillingerne 1677 af grenaille-kobber] - Dansk Mønt</ref>

{| class="wikitable"
|-
! År !! Vekt (g) !! Sølvvekt (g) !! Finhet (‰) !! Specie (‰) !! Avvik (g)
|-
| 1641-42<ref name="fireskilling">[https://www.danskmoent.dk/norge/nc4h15.htm 4 Skilling, Christiania] - Dansk Mønt (følgefeil i SIEG, alle står som 4,872 gram og 0,843 finhet)</ref> || 1,181 || 1,033 ||  875 || 882 || -0,04
|-
| 1643<ref name="fireskilling" /> || 1,169 || 0,877 || 750 || 882 || -0,187
|-
| 1677<ref name="grenaille" />|| 5,8746 || 0,734 || 125 || 875 || -0,31
|-
| 1778 || 1,528 || 0,859 ||  562 || 875 || -0,19
|-
| 1788 || 2,751 || 0,858 || 312 || 875 || -19,5
|-
| 1809 || Kobber || Kobber ||  Kobber || Kobber || Kobber 
|}

=== 6 skilling ===
Seksskillingen ble bare preget som en såkalt skilling med riksbankstegn. Det betydde at de var nærmest for poletter å regne, man kunne bytte den in mot sølv ved en senere dato. Ifølge Dansk Mønt er disse ikke å forstå som mynter i egentlig forstand, men som betalingstegn - om enn de ofte oppfattes som mynter i numismatiske kretser.<ref>[https://www.danskmoent.dk/fr/f6h20.htm Rigsbanktegn for 6 skilling 1813] - Dansk Mønt</ref>
{| class="wikitable"
|-
! År !! Vekt (g) !! Sølvvekt (g) !! Finhet (‰) !! Specie (‰) !! Avvik (g)
|-
| 1813 || Kobber || Kobber || Kobber || Kobber || Kobber 
|}

=== 8 skilling ===
Åttskillingen var i den første tiden ikke veldig underlødig, men etter Christian IVs tid ble den stadig mer underlødig. Mynten fra 1809 er spesiell av den grunn at myntsituasjonen i Napoleonstidene gjorde at den ble sammenliknet med en riksbanksmynt, og ikke en speciedalermynt. Det var også en riksbanksmynt før 1813, da myntsystemet ble gjennomført. Det er derfor uklart om den skal åtteskillingen skal sees som del av en riksbanksmynt eller en speciedaler.<ref>[https://www.danskmoent.dk/1rbd.htm 1 Rigsbankdaler / 1 Rigsdaler] - Dansk Mønt</ref>
{| class="wikitable"
|-
! År !! Vekt (g) !! Sølvvekt (g) !! Finhet (‰) !! Specie (‰) !! Avvik (g)
|-
| 1641-44 || 2,386 || 2,087 || 875 || 882 || - 0,06
|-
| 1649-68 || 2,784 || 1,87 || 672 || 875 || -0,22 
|-
| 1670-89 || 2,784 || 1,87 || 672 || 875 || -0,22 
|-
| 1700-02|| 3,057 || 1,718 || 562 || 875 || -0,39
|-
| 1702-15 || 2,292 || 1,719 || 0,750 || 875 || -0,39
|-
| 1727-30 || 3,668 || 1,716 || 468 || 875 || -0,39 
|-
| 1773-98 || 3,057 || 1,733 || 567 || 875 || -0,37
|-
| 1809 || 2,735 || 1,02 || 375 || 875 || -1,08
|}

=== 12 skilling ===
Her taes bare 12 skilling kurant med, ikke 1/8 speciedalere. Mynten fra 1813 har samme utfordinger som åtteskillingen fra 1809.
{| class="wikitable"
|-
! År !! Vekt (g) !! Sølvvekt (g) !! Finhet (‰) !! Specie (‰) !! Avvik (g)
|-
| 1717-24 || 3,898 ||  2,19 || 562 || 875 || -0,97
|-
| 1813 || Kobber || Kobber || Kobber || Kobber || Kobber 
|}

=== 24 skilling ===
Også kalt ort, som altså ikke var en mynt i seg selv, men en omregning. 24 skilling tilsvarte i teorien en kvart speciedaler, men disse myntene utgitt under Frederik V var så underlødige at de måtte utgis som skilling, og ikke som del av en speciedaler.
{| class="wikitable" 
|-
! År !! Vekt (g) !! Sølvvekt (g) !! Finhet (‰) !! Specie (‰) !! Avvik (g)
|-
| 1734-46 || 9,171 || 5,15 || 562 || 875 || 1,17 
|-
| 1746-65 || 9,171 || 5,15 || 562 || 875 || 1,17 
|-
| 1746-65 || 9,171 || 5,15 || 562|| 875 || 1,17 
|}