Redigerer
Skihistorie
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== Mens det å gå på ski i tidligere tider var en nødvendighet for å komme seg fram over store snødyner vinterstid, er det i dag (siden midten av [[1800-tallet]]) hovedsakelig blitt en populær [[fritid]]ssyssel og [[sport]], som blir praktisert over hele verden. Inntil kjøreveiene i Norge ble utbygget på 1800-tallet var landtransport tungvint på sommerføre. Sjøen var den viktigste transportmetoden sommerstid. På snødekket mark og når myrer og innsjøer var tilfrosset, var ferdsel over land forenklet og ferdsel over land ble ofte lagt til vinteren for eksempel var markedene i innlandet (som på Røros) gjerne på ettervinteren. Om vinteren var det mulige å både ''riða'' (bruke hest) og ''renna'' (gå på ski). Eddadikt og kongesaga forteller om skiidrett i norrøn tid. ''[[Kongespeilet]]'' sier: «Men det må synast dei som eit større under, om det blir fortalt om dei menn som kan temje tre eller fjøler, slik at så snart som ein mann bind fjøler, sju eller ni alen lange, under føtene, så vinn han på fuglen i floget og dei snaraste mjåhundar i spranget, og reinen som spring ein gong til så snøgt som hjorten. Endå er den mannen ikkje snarare på foten enn andre folk når han har berre skorne sin på føtene. Det er mange menneske som er så dugande på ski at dei i eit renn stikk ni reinar eller fleire med spjutet sitt.»<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter=Bø, Olav (red) mfl| utgivelsesår = 1974 | tittel = Norrøn kulturhistorie | isbn = 8252102468 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052804094 | side =137 }}</ref> Skiløping er i historien ofte nevnt i forbindelse med jakt, men også til transport over lenge avstand som i historien om [[birkebeinerne]]. For samene har ski vært livsnødvendig fra førhistorisk tid. Den greske forfatteren [[Prokopios]] omtalte samene som skridfinner.<ref name=":0" /> I Norge er skigåing en vesentlig del av norsk identitet og kultur, og ved [[Holmenkollen]] ved [[Oslo]] er det [[Skimuseet|et eget skimuseum]], det eldste i verden, som ble åpnet i [[1923]].<ref>[http://www.holmenkollen.com/Skimuseet/ Skimuseet]</ref> Ski brukt militært er kjent blant annet fra sagaen om [[kong Sverre]] som rundt år 1200 sendt ut soldater på ski i Akersdalen. Under beleiringen av [[Tunsberghus]] sto en dristig skiløper ned fra slottsfjellet rett gjennom [[birkebeinerne]]s stillinger. Håkon Håkonssøn ble ifølge sagaen båret av skiløpere over fjellet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen i 1206 noe som danner bakgrunn for [[Birkebeinerrennet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Saur, Lasse | utgivelsesår = 1999 | tittel = Norske ski - til glede og besvær | isbn = 8279380426 | utgivelsessted = [Alta] | forlag = Høgskolen i Finnmark, Avdeling for fritids- og kulturfag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008093000017 | side = }}</ref> ===Ski som idrett=== *[[Centralforeningen for Udbredelse av Legemsøvelser og Vaapenbruk]] ble stiftet i [[Oslo]] [[15. mars]] [[1861]]. *[[Trysilgutten]], ''Trysil Skytte- og Skiløberforening'', er verdens eldste [[skiidrett|skiklubb]] stiftet [[20. mai]] [[1861]]. *I [[1878]] ble [[Christiania Skiklub]] stiftet. *I [[1879]] ble det første [[Husebyrennet]] arrangert. *[[Bærums Skiklub]] ble stiftet [[19. desember]] [[1885]]. *[[Skiklubben Starkad]] ble stiftet i 1897 og huskes særlig for tidsskriftet ''Starkad'', utgitt mellom 1898 og 1903, med reportasjer, intervjuer, dikt, teaterstykker og tegninger fra skisportens barndom i Norge
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon