Redigerer Skeppsbron (avsnitt)

== Historikk ==
Med 1600-tallets [[stormaktstiden|stormaktstid]] utviklet Stockholm seg til en hovedstad av europeisk betydning. Krigene hadde til å begynne med vært svært lønnsomme for Sverige og kravene om at Stockholm skulle være en representativ storby vokste.<ref>Pemer, Mats (red) (2006). ''Stockholm bygger 06.'' Stockholm: Stockholmia förlag. Side 15. Libris 10147788. ISBN 91 7031 162 5</ref>
I 1634 ble Stockholm offisielt Sveriges hovedstad med en omfattande innflytting av såvel vanlige innbyggere som kjøpmenn, politikere, embetsmenn, militære og en voksende intellektuell elite. Samtidig oppmuntredes dannelsen av handelskompanier. Mer enn to tredjedeler av utenrikeshandelen gikk via Stockholm.<ref>Abrahamsson (2004), side 47</ref> 
{{panoramabilde|Skeppsbron 1725.jpg|800px|<div style="text-align:center">Slik presenterte Stockholm seg for besøkende på 1700-tallet, utsikt fra [[Kastellholmen]], maleri av Johan Mynde 1725.</div>}} 
Når Stockholm, som da var Gamla stan, ikke lenger behøvde å gjemme seg bak bymurer for å beskytte og forsvare seg, begynte handel og skipsfart å ta i bruk strandområdet på østre [[Stadsholmen]]. Strandsonen mot [[Saltsjön]] hadde blitt skapt dels gjennom landhøyningen og dels gjennom omfattenden utfyllinger. Nøyaktig når beslutningen om prosjekt «Skeppsbron» ble tatt er ukjent, men tomtesalget begynte i 1629. Handelsmannen Robert Rind var den første som fikk sitt skjøte den 6. november 1630 og bygde huset [[Dångerska huset|Skeppsbron 24]]<ref>[http://hellbom.wordpress.com/gamla-stan-2/ Uppgift enligt Hellbom’s Weblog]</ref>, som fremdeles finnes. Den siste tomten ble solgt i 1669 til [[Nicodemus Tessin d.e.]]<ref>Huvudstad i omvandling, side 61</ref>

{{panoramabilde|Skeppsbroraden 1700-1931.jpg|800px|}}

Ved Skeppsbrons vestre side finnes 24 bygninger fordelt på 19 [[kvartal (bebyggelse)|kvartaler]], som sammen utgjør den så kalte ''Skeppsbroraden''. Den følger traseen til Stockholms yngre bymur.<ref>Gamla stan - historien som lever, side 159</ref>

Opphavsmann til Skeppsbron og den så kalte Skeppsbroraden anses å ha vært Gustav II Adolf og han ga tillatelse til å rive bymuren som fremdeles i 1625 var Stadsholmens begrensning og befestning mot øst. Den nye gaten og havnen erstattet byens ''skeppsbro'' (dvs kai<ref name="SAO"/>) fra middelalderen som var ''[[Koggbron]]''. Den lå cirka 100 meter lengre inn enn dagens strandlinje. Påler fra denne kaien ble gjenfunnet i 1958 i forbindelse med gravearbeider. Navnet ''Skeepzbron'' begynte man å bruke på 1640-tallet.<ref>Stockholms gatunamn, side 52</ref>

Bebyggelsen kom til å vende seg mot vannet med en rad høye og smale hus på langsmale tomter. Den var ''«till nytta och prydnad»'' og landets første og fremste utstillingsvindu utad, lett synlig for alle besøkende som anløp Stockholm med skip. Sjøveien var den viktigste transportleden på denne tid, og den omfattende trafikken over sjøen og langs kaiene kan sammenlignes med flytrafikken på dagens [[Arlanda lufthavn]].

Til tross for en vanskelig økonomisk nedgangstid etter 1760, da statens støtte til manufakturen ble fjernet, ble Skeppsbron fremdeles sentrum for Stockholms handel.

De som bodde og hadde sine foretak her var oftest rike [[grosserer]]e som kaltes «Skeppsbroadeln».<ref>Stockholm - en historia i kartor och bilder, side 82.</ref> Blant dem fantes flere viktige «Skeppsbrodynastier»; Hebbe, opprinnelig fra [[Greifswald]] og Küsel som hadde innvandret fra [[Lübeck]], dessuten familiene Tottie og Arfwedson med det framgangsrike handelshuset Tottie & Arfwedson, som fantes i [[Tottieska huset]].

<gallery caption="Historiske illustrasjoner" widths="180px" heights="130px">
Fil:Skeppsbron 1700.jpg|Skeppsbron omkring 1690,<br>maleri etter Willem Swiddes kobberstikk for [[Suecia antiqua et hodierna]].
Fil:Skeppsbron 1790a.jpg|Skeppsbron mot nord 1790-tall,<br> etsning av Johan Petter Cumelin.
Fil:Skeppsbron 1860 Carl Johan Billmark.jpg|Skeppsbron mot syd 1860-tallet,<br> etsning av Carl Johan Billmark.
Fil:Fritz von Dardel-Skeppsbron vid Gustav IIIs staty-1860.jpg|[[Gustav III (statue)|Gustav IIIs statue]] 1869,<br>Akvarell av Fritz von Dardel.
</gallery>

Mot slutten av 1800-tallet tapte Skeppsbron sin posisjon som Stockholms fremste havneområde for frakt, men passasjerartrafikken var betydelig fram til 1976 når [[Silja Line]] flyttet til [[Värtahamnen]].<ref>{{kilde www|tittel=Skeppsbron|url=https://www.stockholmshamnar.se/historia/platser/stockholm/skeppsbron/|utgiver=Stockholms Hamn AB|besøksdato=16. september 2016}}</ref> For fraktgodset ble [[Stadsgården|Stadsgårdshamnen]] bygd ut lengre og lengre østover. Både Skeppsbron og Stadsgården fikk jernbanetilknytning på begynnelsen av 1870-tallet. Samtidig ble [[Värtahamnen]] anlagt for statens kullimport<ref>{{kilde www|tittel=Värtahamnen|url=https://www.stockholmshamnar.se/historia/platser/stockholm/vartahamnen/|utgiver=Stockholms Hamn AB|besøksdato=16. september 2016}}</ref> og noe senere også [[Stockholms frihamn]] i [[Lilla Värtan]]<ref>{{kilde www|tittel=Frihamnen|url=https://www.stockholmshamnar.se/historia/platser/stockholm/frihamnen/|utgiver=Stockholms Hamn AB| besøksdato=16. september 2016}}</ref>. Det var fartøysutviklingen i kombinasjon med landhøyningen som gjorde at Skeppsbron ble for grunn for 1900-tallets store motordrevne skip.<ref>Stockholms liv, hur vi bott, arbetat och roat oss under 100 år, Norstedts Förlag, 1950, side 195</ref> Ved anløp ligger disse oftest ute i [[Saltsjön]] for anker.

<gallery caption="Historiske fotografier" widths="180px" heights="130px">
File:Skeppsbron 1896.jpg|Skeppsbron, utsikt mot nord 1896.
File:Skeppsbron 1901.jpg|Skeppsbron, utsikt mot nord 1910.
File:Skeppsbron 1950-tal.jpg|Dampbåtene ved Skeppsbrokaien på 1950-tallet.
File:Skeppsbron 1960-tal.jpg|Skeppsbron sørover en vinterdag på 1960-tallet.
</gallery>