Redigerer Skedsmo Bygdemuseum Huseby (avsnitt)

==Historie==
Huseby gård har antagelig eksistert siden tidlig [[vikingtiden|vikingtid]], og det er antatt at det var her Skedsmos høvding hadde sitt sete. Da [[Olav den hellige]] i 1021 møtte bøndene på Romerike til kamp ved Nittelva, «ble de fort brent på, de skvatt unna med én gang og fikk bank til de bedret seg, for de måtte ta kristendommen», som det står i ''Olav den helliges saga'' av [[Snorre Sturlason]].<ref>Snorre: ''[[Heimskringla]] (Snorres kongesagaer)'', bd. I, 6. utg. 2003, ss. 320</ref> Det ble pålagt eier av gården å stille den til disposisjon som prestebolig. <!--Ser ikke dette pålegget i sagateksten, FiB-->

Siden var gården prestebolig helt fram til 1883, da det ble bygget ny prestegård nærmere [[Skedsmo kirke|kirken]]. Gården ble da solgt til privat drift og drevet som storgård til 1889, da Skedsmo kommune kjøpte den tilbake for å opprette [[fattighus|fattiggård]]. «Fattiggaarden Store Huseby» ble drevet fra 1889 til 1924, og belegget varierte mellom 30 og 50 personer fordelt på kvinner, menn og barn.

Gården har brent to ganger, i 1760 og i 1830, men bygningene ble bygget opp igjen på de samme murene. Drengestua ble hentet til gården fra en husmannsplass i [[Brånåsdalen]] og satt på murene som sto igjen etter den som brant. Siden den nye drengestua ikke passet helt til murene, ble den i 1837 påbygd. Man kan fortsatt tydelig se skillet mellom de to bygningsdelene.

I 1937 ble Skedsmo Bygdemuseum grunnlagt, da med drengestua som utstillingsbygning. Det var i mange år lite aktivitet på museet, til museets nyåpning i 2003, sterkt framdrevet av den frivillige organisasjonen [[Huseby Gårds Venner]]. I dag er hovedbygningen avdeling for de fleste utstillingene, med årlig sesongutstilling i det gamle grisehuset og mindre utstillinger i drengestua og sagmesterboligen.