Redigerer Skandinavia (avsnitt)

== Etymologi ==
Skandinavia omfatter [[Den skandinaviske halvøy]], samt [[Jylland]] og øyene imellom. og tar sitt navn etter førstnevnte, som antas å være oppkalt etter landskapet [[Skåne]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.naob.no/ordbok/skandinav|tittel=skandinav - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2019-04-14|språk=no|verk=www.naob.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://historienet.no/samfunn/hvor-kommer-skandinavia-fra|tittel=Hvor kommer Skandinavia fra?|besøksdato=2019-04-14|dato=2011-07-14|språk=nb|verk=Historie no}}</ref>

Ordet nevnes første gang av den romerske naturvitenskapsmann [[Plinius den eldre]] ([[23]]–[[79]] [[Kristi fødsel|e.Kr.]]) i formen ''Scadinauia'' (eller ''Scadinavia''); det tydes som en sammensetning av [[urgermansk|germansk]] *''skadin-'' (skade, (klippe)skjær) og *''aujō'' (øy eller flatt og fruktbart land ved sjø). Det [[Gammelengelsk|gammelengelske]] navnet var ''Scedenîg''. Stedsnavnet ''Skåne'' ([[norrønt]] ''Skáney''), som er navnet  på Den skandinaviske halvøys sydspiss, kommer trolig av dette *''Skadinaujō''. Grønvik tror at førsteleddet kan komme av ''Skades'' eller *''Skadō'' i betydningen mannlig kultleder, slik at navnet i så fall tydes som «kultlederens fruktbare flatland ved sjøen».<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=O̧ndurdís og o̧ndurgoð : studier over den førkristne religion i Norden|etternavn=Grønvik|fornavn=Ottar|utgiver=Det norske videnskaps-akadem|år=2000|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Den greske geografen [[Ptolemaios]] skriver om fire øyer ved navn ''Skandiai'' i [[Østersjøen]] øst for [[Jylland]], tre små og én stor ([[Fyn]], [[Lolland]]/[[Falster]], [[Sjælland]] og [[Skåne]]?) Den [[Goter|gotiske]] historieskriver [[Jordanes]] (ca. [[485]]–[[552]]) forteller at [[goter]]ne stammet fra øya ''Scandza'', som i den nordlige del midt på sommeren hele døgnet har dagslys og omvendt ved midtvinter, da hele døgnet har natt. Det er uvisst om ''Skandia'' er en forkortelse for *''Skadinaujō'' (Grønvik omtaler Scandia som en kortform<ref name=":0" />), eller en selvstendig avledning. I det angelsaksiske [[Beowulf|Beowulf-kvadet]] finnes formen ''Scedenigge''. I de eldste samiske [[Joik|joikene]] beskrives verden på nordsamisk ''skadesi-suolu'' og østsamisk ''skađsuâl'' i betydningen skades øy (Svennung, 1963), dette bekreftes også i andre gamle joiketekster om ulven som ''suolu gievra'' – den sterke på øya.