Redigerer Skandiahuset (Mynttorget) (avsnitt)

==Historikk==
Forsikringsselskapet Skandia ble grunnlagt i 1855 som det første forsikringsselskap i sitt slag i Sverige av sekretæren ved den ''kungliga justitieexpeditionen'' [[Carl Gustaf von Koch]]. Det nystartede selskapet hadde samtidig kjøpt det ''Lilla Wrangelska Huset'' ved Mynttorget der de innredet kontorer i en femroms leilighet i tredje etasje. Virksomheten ekspanderte raskt, og til tross for at de snart hadde tatt hele eiendommen samt et nabohus i bruk, så var fortsatt lokalene for små. I 1886 ble det besluttet å oppføre et nytt kontorbygg og en arkitektkonkurranse ble utlyst. I konkurransen, hvor forøvrig den unge arkitekten [[Ferdinand Boberg]] deltok, kunne dog ingen vinnere kåres og styret tok i stedet kontakt med arkitektene Magnus Isaeus og Carl Sandahl.

Sandahl og Skandias direktør [[Elis Fischer]] foretok deretter en studietur i Europa for å studere forbilder til det nye huset. Isaeus og Sandahl hadde tidligere gjort seg kjent for en rekke spektakulære bygninger som ble oppført i Stockholm på 1880-tallet, blant annet [[Norstedtshuset]], [[Danmarks hus|Jacob Mindre 4]] og [[Sturebadet]]. Skandiahuset som ble bygd i 1887-1888 kom til å bli minst like spektakulært. Huset kan sees som epokegjørende som det første private hus med fasader helt i naturstein (tidligere var det kun gjort på [[Nationalmuseum (byggnad)|Nationalmuseum]] og [[Engelska kyrkan, Stockholm|Engelska kyrkan]], begge fra 1860-tallet). Forbilde for huset var den florentinske 1400-tallsarkitekturen i de italienske renessansepalassene, først og fremst [[Palazzo Strozzi]]. Bygningen var på fire etasjer, men var like høy som datidens femetasjes hus. I fasadematerialet ble det brukt så kalt stockholmsgranitt i første etasje, og bohusgranitt samt rød kinnekullekalkstein i de øvre etasjene.

Den spektakulære ekspedisjonssalen strakte seg gjennom to etasjer og ble belyst av ett stort vindu mot [[Stockholms slott|den ytre borggården]]. I første etasje var det butikker og kjelleren var innredet som lager. Planen lignet således samtidige bankhus, slik som det nærliggende [[Storkyrkobrinken 7]], men i motsetning til dette hadde Skandiahuset også to store leiligheter i fjerde etasje.

De moderne løsningene som fantes i huset bidro til at det vakte oppmerksomhet i samtiden. Bygningen var utstyrt med ledninger for både gass og elektrisitet samt innlagt vann og avløp. I kjelleren fantes det dessuten et rom med kullfyrte kjeler for sentralvarme. Journalisten [[Claes Lundin]] skrev i 1890 i sin hovedstadsskildring ''Nya Stockholm'' at ''«Skandiahuset är otvivelaktigt ett af Sveriges märkligare byggnader under hela århundradet.»''

Forsikringsselskapet tok etter hvert stadig større deler av huset i bruk, og leilighetene ble gjort om til kontorer for ledelsen i 1909. Det voksende selskapet ervervet samtlige eiendommer i kvartalet langs [[Västerlånggatan]] og bygde om for å binde sammen delene. I 1928 ble bygningen forhøyet med en etasje ved et påbygg tegnet av [[Ivar Tengbom]]. Skandia forlot Mynttorget i 1966 i og med fusjonen med [[Thulebolagen]] og flyttet til Thulehuset på Sveavägen. Kvartalet ble da kjøpt av [[Byggnadsstyrelsen (Sverige)|Byggnadsstyrelsen]] og ble tatt i bruk av [[Utbildningsdepartementet]]. I dag blir det brukt av [[Sveriges riksdag|Riksdagen]].

Fra 1972 er kvartalet et statlig [[byggnadsminne]].