Redigerer Skammekrok (avsnitt)

==Historikk og bruk==
[[Fil:Goya9.jpg|thumb|''Por haber nacido en otra parte'' («Fordi hun er født et annet sted») av [[Francisco Goya]] fra perioden 1814-1823. Tegningen viser hvordan [[den spanske inkvisisjonen]] brukte skamstraff for å ydmyke den dømte: Offeret ble [[stigmatisering|merket]] med en høy, spiss hatt (kalt ''coroza'' eller ''Flammenhut'') og en kappe (''sanbenito'') der en skrev dommen. Iført dette måtte den straffedømte gå i offentlig prosesjon, en såkalt [[auto de fé]]. Tittelen på tegningen viser kunstnerens syn på inkvisisjonens ofte absurde og rasistiske avgjørelser.]] 
[[File:The Naughty Boy.jpg|thumb|«Den uskikkelige gutten» (''The Naughty Boy'') av den irske sjangermaleren [[George Bernard O'Neill]] 1867]]
[[Fil:1849 - Karikatur Die unartigen Kinder.jpg|thumb|''Die unartigen Kinder'' («De uskikkelige barna»), tysk karikaturtegning fra 1849. Tegneren bruker straffemetodene i samtidas skoler som symbol for [[Preussen]]s manglende vilje til å godta [[ytringsfrihet|ytrings]]- og [[organisasjonsfrihet]].]]
{|
|[[Fil:Koerperstrafe- MA Birkenrute.png|thumb|left|[[Fysisk avstraffelse av barn]] som metode i [[barneoppdragelse]]n har vært begrunnet med Bibelens ord om å [[tukt]]e den man elsker. Bildet viser en tysk lærer fra 1500-tallet som [[rising|riser]] en elev på rumpa som en ydmykende straff, men også i [[pedagogisk]] og [[dannelse|dannende]] øyemed.]] 

I Norge, Nord-Europa og andre deler av verden har det vært vanlig å sette ulydige eller frekke småbarn og unge elever i skammekroken hjemme eller på [[skole]]n. 

Metoden har grunnlag i tradisjonelle, bibelske [[moral]]normer og oppdragelsesprinsipper der barn skal [[tukt]]es og alle skal være lydige, enten det er overfor foreldrene, husbonden, budene eller [[Gud Fader|Gud]]. I [[Salomos ordspråk]] kapittel 13, vers 24 heter det for eksempel: ''«Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig.»'' Samtidig ble sterke [[Skam (følelse)|skam]]- og skyldfølelser brukt psykologisk som effektive midler i en sosial kontroll av menneskers atferd. Dette har siden eldgamle tider tatt seg uttrykk i ulike typer [[stigmatisering]] og [[skamstraff]]er for forskjellige slags lovbrudd. Eksempler på bruk av [[vanærende]] [[symbol]]er og offentlig skam omfatter alvorlige straffer som [[gapestokk]], [[steile og hjul]], [[brennemerking (straff)|brennemerking]], [[autodafé]] og annen åpen uthengning og latterliggjøring. Det har også vært vanlig å utpeke [[syndebukk]]er, og gi menneskegrupper kollektiv [[skyld]] for noe negativt. Kjente eksempler er tvangsbruken av [[jødestjerne]]r i Hitler-Tyskland og skamklipping av [[tyskertøs]]er etter andre verdenskrig. I moderne tid kan [[outing]] av homoseksuelle til en viss grad betraktes på samme måte.

Metoden med skammekrok ble imidlertid betraktet som en mild og fornuftig straff, mindre streng og grov enn [[fysisk avstraffelse]] i form av [[rising|ris]], [[pisking]], [[ørefik]]er, [[lugging]] og annen [[pryl]]. 
|}

===Nordiske eksempler på 1800-tallet===
I den danske folkeskoleloven av [[1814]] ble bruken av skammekrok i skolen formelt forbudt. Der heter det om [[skolelærer]]ens avstraffing av vanskelige elever: ''«Han maae aldrig tillade sig, at give Børnene Ørefigen, Stød eller Slag med Haanden, at knibe dem, eller bruge Skieldsord imod dem. Ligesaalidet maae han indføre nogen Skambænk eller Skamkrog; og overalt ingenlunde betiene sig af vanærende Straffe, som kunne qvæle Ærefølelse, og mere tiene til at forhærde, end forbedre det.»'' Læreren har likevel anledning til å slå elever under 10 år med et lite ris, og bruke en taustump (''«uden Knuder»'') på de eldre. Andre tvangsmidler lærerne hadde overfor elevene, var å gi anmerkninger, nekte elevene [[friminutt]] eller opprykk til neste klassetrinn og annet.<ref>[http://www.dis-danmark.dk/wiki/index.php?title=Folkeskoleloven_af_1814 Den danske folkeskoleloven av 1814 som forbyr bruk av skammekrok] {{Wayback|url=http://www.dis-danmark.dk/wiki/index.php?title=Folkeskoleloven_af_1814 |date=20080518193617 }}</ref>
Skammekroker kan nok likevel ha blitt brukt også i danske skoler. Det fortelles blant annet om en dansk lærer som omkring år [[1800]] hadde sin egen form for skammekrok: I den ene leirveggen i skolestua var det hull i forskjellige høyder der ulydige barn måtte stille seg opp med nesa i et passende hull.<ref>[http://www.fynhistorie.dk/node/3811 Datidens skammekrog var nogle huller i forskellig højde i skolens lervæg'']</ref>

En av de viktigste finske forfatterne på 1800-tallet, [[Zacharias Topelius]] (1818–1898), skrev i [[1895]] blant annet dette om barneoppdragelse og straff i boka ''Blad ur min tänkebok'':
''«Min erfarenhet är, att aga är berättigad för osanning och uppsåtlig olydnad från tredje till sjunde året för alla, och för gossar till tolfte eller trettonde året. Mildare straff, såsom arrest (icke i mörkt rum), skamvrå och tvånget att bedja om förlåtelse, afpassas efter graden af fel. Kärleken är icke kärlek, om den ej förenas med tuktan. Barnet bör se föräldrarna sörja öfver deras olydnad.»'' («Min Erfaring gaar ud paa, at legemlig Tugtelse er berettiget for Usandhed og forsætlig Ulydighed, fra Barnets tredie til dets syvende Aar for alle, og for Gutter til det I2te eller 13de Aar. Mildere Straf saasom Stuearest (ikke i mørkt Værelse), Skammekrog o.s.v. afpasses efter Feilens Grad. Kjærlighed er ikke Kjærlighed, om den ikke er forenet med Tugt. Børnene bør se Forældrene sørge over deres Ulydighed.»)<ref>[https://runeberg.org/tankebok/0116.html Zacharias Topelius om barneoppdragelse og straff 1895]</ref>

===Etter 1900===
Moderne [[psykologi]] og nye samfunnsideologier på 1900-tallet endret gradvis det vestlige samfunnets syn på og forhold til barn og barndom. Det oppstod en ny [[pedagogikk]] og [[barneoppdragelse]] der straff, enten det dreide seg om fysisk vold eller mildere alternativer som skammekrok, ikke lenger ble ansett som virkningsfullt og riktig. Skammekrok gikk derfor ut av bruk for de fleste i Norge i løpet av 1960-tallet. Istedenfor streng disiplin og barnetukt, overtok da ideer om en [[fri barneoppdragelse|friere og sunnere barneoppdragelse]]. De voksne skulle ikke lenger straffe dårlig oppførsel, men overse feilene, og heller belønne og rose når barnet gjorde noe riktig. Men det har vært store forskjeller fra familie til familie, slik det alltid vil være for [[skikk]]er og tradisjoner i private hjem.

Det er imidlertid mange eksempler på bruk av skammekrok og liknende straffer for ulydige barn fram til 1960-tallet. Oppdragelsen skulle etter manges mening fortsatt tukte til disiplin og [[impulskontroll]], med autoritære straffemetoder som pryl og skammekrok. I [[barnelitteraturen]] kom dette til uttrykk gjennom en mengde eksempelfortellinger om hvordan det gikk den som var ulydig. I [[1959]] kom blant annet barneboka «Lille Pipp i skammekroken», en norsk oversettelse av en av den svenske forfatteren [[Sid Roland Rommerud]]s mange bøker om Lille Pipp. Tittelen forteller at skammekrok var noe de fleste hadde et forhold til. Også i flere tidlige tegneseriehistorier fra [[Donald Duck]] blir småbrødrene Ole, Dole og Doffen satt i skammekrok. Der må de sitte og skamme seg, utvist fra fellesskapet, fordi de har vært rampete. [[Alf Prøysen]]s korte barnevise «Furtelise», som han framførte i det folkekjære radioprogrammet [[Barnetimen for de minste]] på 1950-tallet, viser tydelig datidens syn på metodene i barneoppdragelsen og hvordan barn skal være. Hele sangteksten lyder: ''«Her ser du Lise som furter. Hva skal vi gjøre med det? Snu ansiktet hennes mot veggen en stund. Så blir hun nok blid, skal du se.»''. Også i hans populære barnevise «I bakvendtland», som ble utgitt på plate i 1959, nevnes skammekrok der skoleelevene må stå «til timen er forbi». I den svenske oversettelsen av Eve Curies biografi «Min mor, [[Marie Skłodowska Curie]]» som kom på svensk i 1937, heter det likevel: ''«Aldrig blevo vi (i vårt hem) satta i skamvrån, aldrig förvägrades oss vår efterrätt.»'' («Aldri ble vi ( i hjemmet vårt) satt i skammekroken, aldri ble vi nektet dessert.»)<ref>{{Kilde www |url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/244/62371.html#SKAMVRÅ |tittel=Oppslagsordet «Skamvrå» i ''Svenska Akademiens ordbok'' |besøksdato=2008-07-20 |arkiv-dato=2014-09-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140911002012/http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/244/62371.html#SKAMVRÅ |url-status=yes }}</ref>
Så praksisen har selvsagt variert stort.

I flere land er fysisk og psykisk [[avstraffelse av barn]] i dag forbudt både i skolene og hjemme. I [[Sverige]] ble såkalt ''aga'', det vil si kroppsstraff og vold som oppdragelsesmetode, helt forbudt i folkeskolen i 1958. Svenske foreldres rett til å slå barna ble avskaffet i 1966, og et uttrykkelig forbud ble innført i Sverige, som det første landet i verden, i [[1979]]. Siden har flere land, særlig i Europa, vedtatt tilsvarende lover, blant annet i Norge i [[1987]]. For øvrig har foreldre i [[Storbritannia]] fortsatt lov å slå barna, så lenge volden ikke setter synlige merker. Disse lovene har forsterket den [[holdningsendring]]en som allerede har vært på gang.

I [[Arnhild Skre]]s intervjubok ''Dagmammaer i dagslys'' fra 1991 skriver hun at norske [[dagmamma]]er bruker skammekrok, og flere også dask og annet for å irettesette barna de skal passe. Hun forteller at for enkelte er dette en helt naturlig reaksjonsform for å lære barna forskjell på rett og galt, mens andre anser slik straff som [[tabu]].<ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/610ecbdf2dbd41fa3172da8a98e69254#&struct=DIV112 Arnhild Skres ''Dagmammaer i dagslys'' (1991)]</ref>

Også [[sekularisering]]en av den kristne flertallskulturen har ført til nye [[moral]]oppfatninger og [[etiske regler]]. Dette har videre ført til at gamle skam- og [[ære]]sbegreper har endret betydning, og at bruken av skammekrok dermed har blitt mindre hensiktsmessig, og meningsløs for mange. I dag hevder derfor flere at skammekrok ikke hjelper i barneoppdragelsen på lang sikt. De mener tvertimot at slik ydmykende straff bare skaper kuede, [[angst|engstelige]] og [[aggressiv]]e barn, og at metoden er en form for maktovergrep og [[barnemishandling]] på linje med fysisk vold. 

I 2004 ble det i flere danske medier påstått at privatskolen [[Grundtvigskolen]] i [[København]] hadde gjeninnført skammekroken. Lederen ved skolen hadde godtatt at en gutt i 8. klasse, som hadde kastet leire etter en tysklærer, måtte stå i hjørnet og «tænke over sine ugerninger».<ref>[http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/103399:Debat--Med-Daniel-i-skammekrogen Skammekrok i dansk skole 2004]{{død lenke|dato=desember 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
Det kom siden fram at elever hadde stått slik i inntil fire timer. Det danske [[Børnerådet]] uttalte i en kommentar at skammekrok grenser til [[psykisk terror]], mens andre sa at lærerne manglet sanksjonsmidler overfor frekke elever, og at elevene ikke tok skade av å måtte stå noen timer inne på skoleinspektørens kontor og føle seg flaue som straff.<ref>[http://www.dpu.dk/site.aspx?p=7748&newsid1=1163 Forsvar for skammekroker i dansk skole 2004]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

===Andre skammekroker===
* I enkelte [[kirke]]r fantes det i gamle dager såkalte skammebenker, for eksempel plassert i koret, der syndige medlemmer av menigheten måtte sitte under gudstjenesten.<ref>{{Kilde www |url=http://www.nordenskirker.dk/Tidligere/Storhammergml_kirke/Storhammargml_kirke.htm |tittel=Skammebenk fra 1600-tallet i dansk kirke |besøksdato=2008-07-20 |arkiv-dato=2011-01-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110131100923/http://nordenskirker.dk/Tidligere/Storhammergml_kirke/Storhammargml_kirke.htm |url-status=død }}</ref>
Dette var en form for såkalt [[kirketukt]], det vil si at noen i menigheten blir helt eller delvis utelukket fra det kirkelige fellesskapet. Kirketukt omfattet tidligere også verdslige straffer, men bruker i dag bare kirkelige, for eksempel at noen blir nektet å få [[nattverd]] dersom de anses å ha en umoralsk livsførsel.
* Også [[hund]]er som er opplært til det, kan kommanderes på plass i «skammekroken», for eksempel i et avlukke eller i kurven sin, dersom de er ulydige.