Redigerer Skalleindeks (avsnitt)

==Teori og historie==
[[File:Antropologen Gustaf Retzius i färd med att mäta härjedalssamen Fjellstedts huvud - Nordiska Museet - NMA.0052720.jpg|thumb|Den svenske antropologen [[Gustaf Retzius]] (1842–1919), sønn av Anders Retzius som innførte skalleindeks for å klassifisere mennesker etter rasetilhørighet,<ref name="samiska"/> fotografert mot slutten av 1800-tallet. I hendene holder han et skyvelære klar til å måle «[[Sørsamer|härjedalssamen]] Fjellstedts huvud».{{Byline|[[Nordiska museet]]}}]]

[[File:Bundesarchiv Bild 146-1986-044-08, Stein-Pfalz, Eva Justin bei Schädelmessung.jpg|thumb|Vitenskapelig og ideologisk begrunnet [[raselære]] og [[Nazistisk eugenikk|rasehygiene]] stod sentralt i [[det nazistiske Tyskland]] 1933–1945. Bildet viser den tyske antropologen [[Eva Justin]] (1909–1966) fra «Forskningssenter for rasehygiene» som foretar [[kraniometri]], [[antropometri]]ske skallemålinger, av en eldre [[romfolk|romkvinne]] i Rheinland-Pfalz i 1938. Nazistenes [[rasebiologi]]ske studier kan betraktes som vitenskapelig [[rasisme]].{{byline|[[Bundesarchiv]]}}]]
«Skalleindeks» for menneskekranier ble lansert rundt 1840 av Anders Retzius (1796–1860). Han mente skalleformen kunne vise hvilken rase folk tilhørte, at skallemålingen var rask og praktisk, og at tallet var en god indikator på likheter og forskjeller i form og størrelsesforhold. 

Anders Retzius sønn [[Gustaf Retzius]] (1842–1919) tok over arbeidet etter faren, og de fleste kraniene som  finnes i [[Karolinska Institutet]]s medisinske samlinger er fra deres forskning.<ref>{{Webbref|titel=Finska skallar från 1800-talet fortfarande i Karolinska institutets samlingar – krav på att de återlämnas till Finland|url=https://svenska.yle.fi/artikel/2018/12/19/finska-skallar-fran-1800-talet-fortfarande-i-karolinska-institutets-samlingar|verk=svenska.yle.fi|hämtdatum=2021-07-17|språk=sv-FI}}</ref> I Sverige fortsatte den «vitenskapelige rasismen» i ''[[Statens institut för rasbiologi]]'' i Uppsala, som ble grunnlagt av [[Herman Lundborg]] i 1922 og drevet som en selvstendig institusjon fram til 1958. 

Retzius' målemetode fikk stor betydning for [[rasebiologi]]en de følgende hundre år. Mot slutten av 1800-tallet oppstod nasjonalistiske bevegelser  og ideologier med rasistiske holdninger. Mange hevdet at de langskallede nordeuropeerne var foretaksomme og aggressive, mens de kortskallede [[slaverne]] var konservative og sløve. Flere advarte også mot at «[[raseblanding]]» som kunne bremse en naturlig utvikling og forringe kvaliteten og særtrekk ved visse grupper. Særlig brutal ble nazistenes rasestudier, [[nazistisk rasehygiene|rasehygiene]]  og systematiske utryddelse av «mindreverdige raser» i Tyskland og okkuperte områder før og under andre verdenskrig. 

[[Fil:Racial biology Scientific racism Byste arisk type Anatomisk institutt Universitetet Oslo Aryan bust Måleinstrument skallemåling Rasbiologiska Institutet Uppsala Craniometry anthropometry head-measuring tool calipers HL-senteret 05.jpg|miniatyr|Den uvitenskapelige læren om «[[ariere]]» som en overlegen «[[den nordiske rase|nordisk rase]]» var utbredt blant rasebiologer, [[antisemitt]]er og [[nazist]]er før og under andre verdenskrig. Bildet viser en byste av en «arisk type» fra [[Anatomisk institutt (UiO)|Anatomisk institutt]] ved Universitetet i Oslo<ref name="Holck"/> og instrument for skallemålinger (antropologisk kraniometri) fra [[Statens rasbiologiska institut]] i Sverige.{{byline|Fra utstilling i [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]], 2021}}]]

=== I Norge===
Fysisk antropologi har også sin historie i Norge.<ref name="Holck">{{ Kilde bok | forfatter = Holck, Per | utgivelsesår = 1990 | tittel = fysiske antropologi i Norge | utgivelsessted = no | forlag = Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100620005 | side = }}</ref> Her studerte blant andre anatomen [[Gustav Guldberg]] «vikingeskaller» fra [[arkeologi]]ske funn på 1800-tallet.<ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/b2146277x|tittel=Norrnaskaller : crania antiqua in parte orientali Norvegiae meridionalis inventa / en studie fra Universitetets Anatomiske Institut og dette tilegnet af Justus Barth ...   udgivet ved G.A. Guldberg|etternavn=Barth|fornavn=Justus|etternavn2=Barth|fornavn2=Justus|etternavn3=Guldberg|fornavn3=G. A. (Gustav Adolph)|etternavn4=University of Glasgow. Library|dato=1896|utgiver=Christiana : A.W. Brøggers bogtrykkeri}}</ref> Militærlegen [[Carl Arbo]] registrerte den varierte, regionale utbredelsen av «lang- og kortskaller» hos norske [[rekrutt]]er fra 1870-årene og framover.<ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/racesofeuropeso00ripl|tittel=The races of Europe, a sociological study, (Lowell Institute Lectures)|etternavn=Ripley|fornavn=William Zebina|dato=1899|utgiver=London, Kegan Paul}}</ref> [[Same]]r ble særlig undersøkt i 1920-årene.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Carl Arbo|url=https://nbl.snl.no/Carl_Arbo|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2022-06-29|besøksdato=2024-04-21|språk=no|fornavn=Lars|etternavn=Walløe}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kyllingstad, Jon Røyne | utgivelsesår = 2004 | tittel = Kortskaller og langskaller | isbn = 8230400024 | forlag = Scandinavian Academic Press | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090205023 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/7b9888c3-ccb1-41a2-aff9-a2103e688ae3|tittel=Measuring the Master Race: Physical Anthropology in Norway 1890-1945|etternavn=Jon Røyne Kyllingstad|dato=2014-12-22|utgiver=Open Book Publishers|isbn=978-1-909254-54-1}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/xl/_vakre-er-de-ikke_-1.13560415|tittel=«Vakre er de ikke»|besøksdato=2024-04-21|dato=2017-06-24|fornavn=Carl-Gøran|etternavn=Larsson|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Metoder ===
I første rekke ble det brukt en «lengde-breddeindeks», som er det prosentvise forholdet mellom kraniets største bredde og største lengde, altså bredden delt på lengden. I eldre [[Antropologi|antropologisk]] forskning 
ble en lav indeks ansett som en avansert eller høyt utviklet menneskerase.<ref>[[Focus (uppslagsverk)|Focus uppslagsbok]], [[Almqvist & Wiksell]], 1970, uppslag ''Skallen''</ref> Slike «langskaller» ble typisk knyttet til «den germanske rasen».

Ansiktsindeksen viste om skallen hadde smalt eller bredt ansikt. Det var også vanlig å måle vinkelen på ansiktet sett fra siden.

===Antropometriske undersøkelser i dag===
Antropometri brukes i vår tid blant annet for [[ergonomisk]] tilpassing av bruksgjenstander og redskap. Målingene følger internasjonale standarder og målepunkter, og de foretas med spesielle måleapparater og moderne scanningmetoder.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=antropometri|url=https://sml.snl.no/antropometri|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2024-02-29|besøksdato=2024-04-21|språk=no|fornavn=Per|etternavn=Holck}}</ref>

Det forekommer også kraniemålinger av dyr, for eksempel for å kartlegge individer ved [[hundeavl]].