Redigerer Skåne (avsnitt)

== Historie ==
* ''Se hovedartikkel, [[Skånes historie]]''
Skåne var opprinnelig et lokalt selvstyrt område, men fra [[Harald Blåtann]]s erobring i siste halvdel av [[900-tallet]] ble det en del av [[Danmark]], sammen med [[Halland]], [[Blekinge]] og [[Bornholm]]. Disse områdene ble samlet kalt ''Skånelandene.''<ref>[http://www.ne.se/jsp/search/search.jsp?t_word=sk%E5neland&hdn_freeTxtSearch=true&h_exact_search=true Skåneland, Skånelandskapen]. Nationalencyklopedin.</ref>

I år [[1060]] ble [[Lund erkebispedømme]] opprettet, som i tiden [[1104]]&ndash;[[1152]] var erkebispedømme for alle de tre nordiske rikene, og i [[1164]]&ndash;[[1531]] overordnet erkebispedømmet i [[Uppsala]]. Lund kom dermed til å fungere som et kulturelt sentrum fram til [[reformasjonen]] for både Danmark og Sverige-Finland (mens [[Norge]] var uavhengig med sitt eget selvstendige [[Nidaros erkebispedømme]] i [[Trondheim]]). Nært forhold med [[Hansaforbundet]] i nordlige [[Tyskland]] førte til et økonomisk oppsving som varte fram til slutten av [[1500-tallet]]. Adam av Bremen beskrev i 1068 Skåne som Danmarks rikeste, skjønneste og viktigste del med den mest tallrike befolkning og som et stort handelsmidtpunkt. [[Danmarks_historie#Reformasjonen|Den danske reformasjonen]] fikk sitt senter i [[Malmö]]. Danmarks riksbanner, [[Dannebrog]], ble oppbevart i Lund.

Skåne har vært gjenstand for en rekke kriger mellom Danmark og Sverige. Fra dansk side ble Skåne oppfattet som landets kanskje viktigste landsdel og store deler av den danske adelen var sterkt knyttet til Skåne. Ved [[freden i Roskilde]] i [[1658]] ble Danmark tvunget til å avstå Skånelandene til Sverige, men Skåne ble ikke en del av det egentlige Sverige før i 1720. Sverige styrte først området som et generalguvernement, betraktet som erobret utenlandsk land, en slags koloni («inrikes, utländskt land»). Danmark forsøkte under [[den skånske krig]] (1675–79) og gjennom en invasjon 1709–1710 under [[den store nordiske krig]] å gjenerobre Skåne, men mislyktes etter å ha tapt viktige slag ved Lund i 1676 og Helsingborg i 1710, og på grunn av manglende støtte fra stormaktene Frankrike, England og Nederlandene, som ikke ønsket at samme stat kontrollerte begge sider av [[Øresund]]. Etter den store nordiske krig ble området innlemmet i det egentlige Sverige og en [[tvungen assimilasjon]]spolitikk (forsvenskning) som varte inn på 1800-tallet ble igangsatt, som tok sikte på å undertrykke dansk språk, kultur og identitet, og lojaliteten til Danmark. Den danske befolkningen i Skåne fortsatte å gjøre motstand og drev partisankrig mot svenskene, og opprørene ble tildels slått ned med stor brutalitet. Sivilbefolkningen ble også utsatt for mange overgrep i områder som var kjent for motstand mot svenskene. En tilsvarende forsvenskningspolitikk, men ikke like hardhendt som i Skåne, ble også ført i de tapte norske landsdelene [[Båhuslen]], [[Jemtland]] og [[Herjedalen]], og i resten av Skånelandene med dansk identitet, dvs. [[Halland]] og [[Blekinge]].<ref>Stig Wørmer, ''Danmark og Skåne'', Gad, 2003, ISBN 8712038024, ISBN 9788712038023</ref>