Redigerer Sjtsje ne vmerla Ukraina (avsnitt)

== Historie == 

Den ukrainske [[etnograf]]en, [[folklorist]]en og dikteren [[Pavlo Tsjubynskyj]] skrev høsten 1862 det patriotiske diktet «Ennå er ikke Ukraina død», som skulle ende opp som teksten til Ukrainas nasjonalsang. Første linje er en [[parafrase]] av [[Józef Wybicki]]s opprinnelige åpningslinje i [[Mazurek Dąbrowskiego]]; ''Jeszcze Polska nie umarła'' («Ennå er ikke Polen død»), senere omskrevet til ''Jeszcze Polska nie zginęła'' («Enda er ikke Polen tapt»). Motivet, som også finnes også igjen i den panslaviske [[Hej Sloveni]] («Ennå lever vårt slaviske språk»), stammer fra en panslavisk gjenfødelsesbevegelse. 

I 1863 ble diktet publisert i det [[Lviv]]-baserte tidsskriftet {{språk|uk|Мета}} («Målet») nr. 4. Den gresk-katolske presten [[Mykhajlo Verbytskyj]], som også var en kjent komponist i sin tid, ble så begeistret for diktet at han satte seg ned for å komponere musikk til det, først for sangstemme, senere for orkester. Sangen ble sunget offentlig første gang i 1864 i Ukraina-teateret i Lviv, og i 1865 offentliggjorde han det tonesatte diktet med noter i [[g-moll]]. 

Sangen ble tatt i bruk som nasjonalsang første gang under folkerepublikken Ukrainas korte selvstendighet fra 1917 til 1920, men også andre sanger ble benyttet i denne perioden.
Etter løsrivelsen fra [[Sovjetunionen]] og grunnleggelsen av et uavhengig Ukraina i 1991, ble musikken til Verbytskyj skrevet inn i artikkel 20 i landets grunnlov som nasjonalsang den 15. januar 1992. Teksten ble imidlertid først offisielt innført 6. mars 2003 etter et forslag fra president [[Leonid Kutsjma|Leonid Kuchma]], og det ble i den forbindelse gjort noen små endringer i den. Blant annet ble begrepet «ukrainske bror» byttet ut med «unge bror» for bedre å inkludere alle nasjonaliteter som bor i landet.