Redigerer Sjahpur II av Persia (avsnitt)

==Liv og virke==
Da kong [[Hormizd II]] døde, drepte de persiske stormennene hans eldste sønn, blindet den andre og fengslet den tredje (Hormizd, som senere flyktet til [[Romerriket]]). Tronen ble reservert for det ufødte barnet til en av konene til Hormizd, Det er sagt Sjahpur kan ha vært den eneste kongen i historien som ble kronet ''in utero''. Kronen ble plassert på hans mors mave. Dette barnet, som fikk navnet Sjahpur, var derfor født konge. Styret ble utført av hans mor og stormennene. Men da Sjahpur ble gammel nok, viste han seg å bli en av de største monarkene i dynastiet.

Under hans styre ble samlingen av [[Avesta (zoroastrisme)|Avesta]] fullført, [[heresi]] og [[apostasi]] straffet og de [[kristendom|kristne]] forfulgt. Dette var en reaksjon mot kristningen av det romerske imperiet av [[Konstantin den store]]. 

I [[337]], rett før Konstantin døde, brøt Sjahpur freden som ble inngått i [[297]] mellom [[Nerseh]] og [[Diokletian]], som hadde holdt i førti år, og en krig på tjueseks år (337-363) begynte i to serier av kriger. Den første krigen var mellom 337 og 350. Sjahpur forsøkte med varierende suksess å erobre de store festningene i romernes [[Mesopotamia]]: [[Singara]], [[Nisibis]] (som han stod utenfor tre ganger forgjeves) og Amida ([[Diyarbakır]]).

Den romerske keiseren [[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]] ble alltid beseiret på slagmarken. Likevel gjorde Sjahpur knapt noe fremgang, den militære styrken til hans kongedømme var ikke stor nok for varende okkupasjon av de erobrede distriktene. Samtidig ble han angrepet i øst av nomadestammer, blant disse nevnes [[chionitene]]. Etter en forlenget kamp (353-358) ble de tvunget til å inngå fred, og deres konge, [[Grumbates]], slo følge med Sjahpur i krigen mot romerne.

I 358 var han klar for den andre serien med kriger mot romerne, denne gang med mye mer suksess. I 359 erobret Sjahpur Amida etter en beleiring som varte i 27 dager, og han tok Singara og noen andre festninger året etter. Keiser [[Julian den frafalne|Julian]] rykket mot [[Ctesiphon]] i [[359]] med en sterk armé, men han ble drept i et slag. Hans etterfølger [[Jovian]] ble beseiret og måtte godta en ydmykende fred, der distriktene ved [[Tigris]] og [[Nisibis]] (totalt 5 romerske provinser) ble avstått til perserne, og romerne lovet å ikke blande seg mer inn i [[Armenia]]. I steinskulpturene nær byen Bishapor vises den store suksessen. Under hovene til kongens hest ligger liket av en fiende, antagelig Julian, og en kuet romer, keiseren Jovian, ber om fred.

Sjahpur invaderte nå Armenia hvor han tok kong [[Arsakes III]], romernes trofaste allierte, til fange gjennom svik og tvang ham til å begå selvmord. Han forsøkte så å innføre [[zoroastrisme|zoroastrisk]] ortodoksi i Armenia. Men adelsmennene i Armenia, støttet i hemmelighet av romerne, motstod ham. Romerne sendte kong Pap, sønn av Arsakes III, inn i Armenia. Krig med Roma truet med å bryte ut igjen, men Valens offret Pap ved å få ham myrdet i Tarsus hvor han søkte tilflukt ([[374]]). Sjahpur hadde ført mengder av fanger fra det romerske territoriet inn i hans rike, de fleste slo seg ned i [[Susiana]]. Her gjenoppbygde han [[Susa]], etter å ha drept byens opprørske innbyggere og grunnla noen andre byer. Han var suksessrik i øst, og den store byen [[Nishapur]] i [[Stor-Khorasan|Khorasan]] (øst i [[Partia]]) ble grunnlagt av ham. 

Ved hans død var det persiske imperiet sterkere enn noen gang før og betydelig større enn da han besteg tronen, de østlige fiendene var pasifiserte og Persia hadde tatt kontroll over Armenia.