Redigerer Sjøis (avsnitt)

== Ismekanikk  ==
=== Klassifikasjon ===
Sjøis kan klassifiseres på forskjellige måter, både etter alder, etter type og etter geografisk plassering i forhold til land og åpent hav<ref>{{Kilde bok|tittel=AT-334 Arctic Marine Measurements Techniques, Operations and Transport. Module I: Sea ice features and properties|etternavn=Høyland|fornavn=Knut V.|utgiver=UNIS|år=2017|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. 

==== Etter alder ====
[[Verdens meteorologiorganisasjon]] (WMO) klassifiserer sjøis etter dens alder:
* [[Førsteårsis]] er is som ikke har vokst mer enn èn vinter. Typisk tykkelse er 0,3 til 2 meter.
* Gammel is er is som har overlevd smelting fra minst èn sommer. Typisk tykkelse er opp til 3 meter eller mer. Gammel is kan bli videre delt inn i to typer:
** Andreårsis, gammel is som har overlevd kun èn sommers smelting.
** [[Flerårsis]], gammel is som har overlevd smelting fra to eller flere sommere.

==== Etter kjennetegn ====
Det kan være nyttig å klassifisere sjøis etter kjennetegn eller type:
* Jevn eller udeformert is er et isdekke som ikke har blitt deformert. Denne typen is er ikke vanlig å finne i stor utbredelse i naturen, da krefter fra vind, strøm og bølger vil hurtig deformere tynn, jevn is.
* Deformert is er is som har blitt deformert mekanisk, typisk av bølger, strøm, vind, termisk utvidelse, etc. Vi kan skille mellom:
** Lagdelt is, som er dannet av at to eller flere lag av jevn is har sklidd ovenpå hverandre.
** [[Skrugard|Skrugarder]], dannet av at flak av jevn is presses sammen, brekker opp, og de oppbrukkede isblokkene fryser sammen igjen. Opp til 50 meter dype skrugarder har vært rapportert i Arktis.
** Oppbrukket is, der isen er brekket opp i individuelle flak med vann mellom. Denne typen is finnes typisk i [[den marginale issonen]], hvor bølger brekker opp det jevne isdekket.

==== Etter posisjon ====
En måte å dele inn typer sjøis på er hvor man finner den:
* Kystnær eller kystis er is som er nær nok kysten til å bli påvirket av kystlinjen. Noe av den kan være frosset til kysten (kan kalles ''isfot''), og noe av den kan flyte fritt i en overgangssone. Denne istypen er påvirket av tidevannet.
* Landfast eller bare fastis er horisontalt stasjonær i forhold til kystlinjen, men beveger seg opp og ned med tidevannet.
* Skjær- eller overgangssonen er grensen mellom landfast og drivis. Denne isen er ofte svært deformert, siden den er fast på den ene siden.
* Drivis eller pakkis er isen som beveger seg med vind og havstrøm.
* [[Den marginale issonen]] er overgangen mellom drivisen og åpent hav. Dette er den delen av isdekket som påvirkes av bølger fra det åpne havet.

=== Dannelse og smelting ===
Sjøis oppstår ved at havvann fryser når det blir avkjølt til [[Frysepunkt|frysepunktet]]. Frysepunktet avhenger av saliniteten til vannet (som varierer fra sted til sted, og også med tid) og av om vannet er i ro eller ikke, men kan vanligvis regnes frysetemperaturen til å være –1,8 grader [[celcius]] for sjøvann som er i ro. 

Sjøisen vil normalt begynne å fryse inntil land, inntil et fartøy eller inntil annen sjøis. Nær et objekt vil vannhastigheten i grenseskiktet være nær null (engelsk ''boundary condition''). På åpent hav vil vannbevegelsene i hovedsak fra [[Havbølge|bølger]], motvirke at isen fryser, selv om temperaturen er lav.

Sjøisen kan smelte både fra oversiden og undersiden:
* ved kontakt med varm luft på oversiden,
* ved kontakt med varme havstrømmer på undersiden og på sidene av isflakene, 
* bølger kan bryte ned isen mekanisk og
* varmt sjøvann kan skylle over sjøisen.

=== Bevegelser ===
Sjøisen er normalt i bevegelse, drevet av [[vind|vinden]] på oversiden eller [[havstrømmene]], tidevannsstrømmer og [[bølger]] på undersiden. 

I Arktis er det en gjennomsnittlig drift av sjøisen fra [[Beringstredet]] mellom [[Alaska]] og [[Sibir]] mot [[Grønland]] og [[Svalbard]]. Denne kalles den ''transpolare drift''. Denne ble første gang dokumentert da [[Fridtjof Nansen]] navigerte [[«Fram»]] over [[Polhavet]] i årene 1893–1896.