Redigerer Sjøheimevernet (avsnitt)

== Historie ==
Sjøheimevernet var en egen styrke innen Heimevernet. SHVs egen organisering endret seg over tid; det samme gjorde den kommandomessige plassering i [[Forsvaret]]s operative struktur.

Fra opprettelsen var SHV en integrert del av HV, underlagt [[Generalinspektøren for Heimevernet]] (GIHV). Den operative kommandoen lå i [[Sjøforsvaret]]. Styrken ble først organisert i fem kretser, som sammenfalt med marinekommandoene. Under disse lå sektorer, og innenfor disse ble fartøyene inndelt i grupper. Senere ble det etablert en områdestruktur, der et område skulle utruste og bemanne 400-500 fartøyer.

Fra 2005 fikk Sjøheimevernet en ny organisasjonsstruktur, med en samlet ledelse på [[Haakonsvern orlogsstasjon]] ved [[Bergen]]. Sjefen for SHV fikk det samlede ansvar for styrkeproduksjon gjennom fire underlagte kommandoer. Disse ledet hver sin innsatsstyrke, samt SHV-områdene innenfor de respektive ansvarsområder. I 2008 ble de fire slått sammen til én sentral kommando på Haakonsvern: Sjøheimevernskommandoen, med to sjøheimevernsgrupper, for henholdsvis Sør-Norge og Nord-Norge. Sjøheimevern-kommandoen som er etablert på [[Haakonsvern]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sjøheimevernet|url=https://snl.no/Sj%C3%B8heimevernet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-21|besøksdato=2024-07-07|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Leraand}}</ref> har et nasjonalt operativt ansvar under [[Fellesoperativt hovedkvarter]].  

Sjøheimevern-gruppe Nord har som oppgave å lede fredsoperativ virksomhet og lavintensitetsoperasjoner i eget ansvarsområde, i sør avgrenset til Nordmøre sjøheimevernområde. Gruppen er stasjonert på [[Olavsvern base]]. Sjøheimevern-gruppe Sør har som oppgave å lede fredsoperativ virksomhet, og lavintensitetsoperasjoner i eget ansvarsområde, i nord avgrenset til Nordmøre sjøheimevernområde. Gruppen er stasjonert på [[Haakonsvern orlogsstasjon]].

Sjefen for SHV fikk samtidig operativ kommando, underlagt [[Forsvarets operative hovedkvarter]] (FOH). I 2013 ble den sentrale kommandoen omgjort til et utdannings- og kompetansesenter (ved Haakonsvern), og de operative sjøheimevernsavdelingene overført til HV-distriktene.

SHV disponerte spesialbygde flerbruksfartøyer ([[Hårek-klasse|Hårek-]] og [[Gyda-klassen]], og ved øvelser og mobilisering ble et større antall fiskefartøyer og lignende rekvirert og bemannet med SHV-besetning. I 2010–2011 ble to nye, spesialbygde fartøyer i [[Reine-klassen]] mottatt. ut over å bemanne rekvirert skøyter kunne SHV unntaksvis også stille besetninger til kampfartøyene, inklusive torpedobåter av [[Tjeld-klassen]] og kanonbåter av [[Storm-klassen]].

Som følge av omlegginger av Heimevernet tidlig på [[2000-tallet]], ble det etablert egne [[Heimevernets innsatsstyrker|innsatsstyrker]], med frivillig og særlig godt trent personell. Fire av i alt 12 innsatsstyrker tilhørte SHV: Bundle ([[Horten]]); Salamander (Bergen); Waxwing ([[Værnes]]); Anklet ([[Bjerkvik]]).

Under [[Den kalde krigen]] utgjorde SHV rundt ti prosent av HVs samlede bemanning. I 2000 besto SHV av om lag 6000 personer. Ved avviklingen i 2017 besto SHV av rundt 2000 soldater, og disponerte rundt 200 større fartøy og 130 egne hurtigbåter.<ref name="snl.no">https://snl.no/Sj%C3%B8heimevernet</ref>