Redigerer Sjøflyhavnen (Tallinn) (avsnitt)

== Bakgrunn ==

Under [[første verdenskrig]] ønsket [[Russland]] som da kontrollerte [[Estland]] å etablere en sjøflybase i [[Tallinn]], det var et av flere ledd i forsvaret av det russiske imperiets hovedstad [[St. Petersburg]]. 

Det ble utlyst en konkurranse som førte til at det danske entreprenørfirmaet [[Christiani & Nielsen]] fikk oppgaven, basert på et forslag de fremla med et bygg i betong med en frittstående konstruksjon.<ref>«The winning project was submitted by a Danish company, Christiani & Nielsen (project manager Herluf Trolle Forchhammer and constructor Sven Schulz) and it comprised of three shell concrete domes with a general plan of 50x100 meters. On June 9th the same company, “Christiani & Nielsen” was also given the task of constructing the hangars.», fra artikkelen [http://www.meremuuseum.ee/?op=body&id=84 «Seaplane Hangars»], fra Estlands maritime museum</ref> Byggingen begynte i 1916 og hangarene var ferdig året etter, i 1917, de var da de første av sitt slag i verden.<ref>«These seaplane hangars are unique shell concrete structures, which demonstrate engineering 20 years ahead of its time.», fra artikkelen [http://www.meremuuseum.ee/?op=body&id=84 «Seaplane Hangars»], fra Estlands maritime museum</ref><ref> «The hangars have a rectangular floor plan and comprise three concrete shell domes with structural support on a 35 × 35 metre grid. The domes are extremely thin; the thickness of the concrete at the top of each dome is only eight centimetres. The hangars were designed to host the largest seaplanes of the time. This is the first known reinforced concrete shell structure of such a large scale in the world.», fra [http://www.a10.eu/magazine/issues/46/museum_metamorphosis_tallinn.html «Museum metamorphosis»] {{Wayback|url=http://www.a10.eu/magazine/issues/46/museum_metamorphosis_tallinn.html |date=20130126052655 }}, fra ''A10 magazine'', juli-august 2012 </ref>

Ved Estlands selvstendighet fra Russland i 1918 tok det estiske forsvaret over sjøflyhangarene og benyttet de for sjøfly i [[mellomkrigstiden]]. Etter [[andre verdenskrig]] og Sovjets okkupasjon av Estland ble bygningene benyttet av de sovjetiske styrkene.<ref>«On January 24th, 1945, the secret decision No 010 of the ESSR National Economy Council granted the military a 14.2 ha premises in the area located on Küti and Noole streets. From then on until the end of the 1980s, the whole territory was under the control of the Baltic Shipping Administration and other Soviet military contingents.», fra artikkelen [http://www.meremuuseum.ee/?op=body&id=85 «The Post-War Years»], fra Estlands maritime museum</ref> 

Etter Sovjets okkupasjon av Estland endte i 1991 ble de gamle hangarene ved sjøflyhavnen ulovlig overført til et privat firma og de rettslige prosessene fra den estiske stat knyttet til dette ble ikke avsluttet før i 2006, hvor overføringen ble annulert og området tilkjent staten.<ref>«In July 2006, the Estonian authorities finally repossessed the Seaplane Harbor and ended the court saga that had lasted for 10 years.», fra artikkelen [http://www.meremuuseum.ee/?op=body&id=85 «The Post-War Years»], fra Estlands maritime museum</ref>