Redigerer
Sjøfartsbygningen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bygningens historie == Det var da Eivind Eckbo gikk inn i stillingen som administrerende leder for [[Norges Rederiforbund|Norges Rederforbund]] at han begynte å planlegge et bygg hvor alle grener av sjøfartsnæringen kunne holde hus. Bygget ble et samlingspunkt for shipping-næringen, og en rekke rederier, ingeniører og andre virksomheter. Denne måten å tenke et bygg som en inkubator for en hel næring, som i dag er helt vanlig, var den gang revolusjonært. At sentrale personer i samme næring ville møtes i korridorene og utveksle erfaringer og tanker var en av hovedidéene til Eivind Eckbo for byggingen av Sjøfartsbygningen. Blant annet flyttet også [[Norges Handels og Sjøfartstidende]] (nå [[Dagens Næringsliv]]) inn i Sjøfartsbygningen og styrket således informasjonsflyten. I Sjøfartsbygningen 1915–2019 skriver [[Dag Blakkisrud]] om arkitektur som en måte å befeste sosial, økonomisk og politisk kapital: “Ingen kan produsere manifestasjoner av politisk vilje på en mer virkningsfull måte enn en god arkitekt. Derfor er de fleste byer, gamle som nye, fylt av monumenter, bygninger, parker eller minnesmerker som skal fange vår oppmerksomhet.”<ref>{{Kilde bok|tittel=Sjøfartsbygningen. 1915–2019|etternavn=Blakkisrud|fornavn=Dag|utgiver=Dreyers Forlag|år=2019|isbn=978-82-8265-456-2|utgivelsessted=Oslo|side=13|kapittel=Sjøfartsbygningen 1914–1928|sitat="Ingen kan produsere manifestasjoner av politisk vilje på en mer virkningsfull måte enn en god arkitekt. Derfor er de fleste byer, gamle som nye, fylt av monumenter, bygninger, parker eller minnesmerker som skal fange vår oppmerksomhet"}}</ref> På samme måte skulle Sjøfartsbygningen skape identitet for shipping-næringen og signalisere hvor viktig denne næringen var for norsk økonomi. Da det ble besluttet å reise Sjøfartsbygningen ble den gamle Stiftsgården fra 1700-tallet revet. Deler av den gamle Stiftsgård-bygningen er bevart på [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]]. Byggearbeidet med Sjøfartsbygningen ble ledet av byggmester Ferdinand G. Gundersen i firmaet Bygmester F.G. Gundersen & Søn. Bygget ble reist på bemerkelsesverdig kort tid, fra arkitektkonkurransen i 1913 til ferdigattest i 1915.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Sjøfartsbygningen. 1915–2019|etternavn=Blakkisrud|fornavn=Dag|utgiver=Dreyers Forlag|år=2019|isbn=978-82-8265-456-2|utgivelsessted=Oslo}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Kulturminnesok
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon