Redigerer Sivilmotstand (avsnitt)

== Historiske eksempler ==
Sivil motstand er et langvarig og utbredt fenomen i menneskehetens historie. Flere utredninger på sivil motstand adopterer en historisk tilnærming til analyse av emnet.<ref>Adam Roberts and Timothy Garton Ash (eds.), [https://books.google.com/books?id=BxOQKrCe7UUC&dq=Civil+resistance+and+power+politics&source=gbs_navlinks_s ''Civil Resistance and Power Politics: The Experience of Non-violent Action from Gandhi to the Present''], Oxford University Press, 2009. Include chapters by specialists on nineteen movements between 1917 and 2007.</ref> Tilfeller av sivilmotstand, både vellykkede og mislykkede, inkluderer:

* [[Mahatma Gandhi|Mohandas K. Gandhi]]'s rolle i den [[Den indiske selvstyrekamp]] i 1917-47
* [[Martin Luther King jr.]]s rolle i [[Borgerrettsbevegelsen i USA (1955–1968)]]
* Den sudanske revolusjon mot militærregimet (leder Ibrahim Abood )-1958 - 1964.
* Aspekter av Nord-Irland borgerrettsbevegelsen i 1967-72
* En rekke angrep på [[Selective Service System]] for å protestere mot [[Vietnamkrigen]], 1967-1971
* Den sudanske revolusjon mot militærregimet (Jaffer Numairy )-1969 - 1984.
* [[Nellikrevolusjonen]] i [[Portugal]] i 1974-5, som støttet militærkuppet av 25. April 1974
* [[Den iranske revolusjon]] i 1977-79, før [[Ruhollah Khomeini|Khomeini er]] advent til makten i februar 1979
* Polsk [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritet]] Fagforening brukt sivil motstand for å protestere mot [[Sovjetunionen|Sovjet -]] kontrollert regjering, selv etter delegalization og mange crackdowns.
* Folkemaktrevolusjon på [[Filippinene]] i 1980-årene som styrtet President [[Ferdinand E. Marcos|Marcos]]
* Kampen mot [[Apartheid|apartheid i Sør-Afrika]], spesielt før 1961, og i perioden 1983-94.
* Massemobilisering mot autoritære styre i Pinochet ' s [[Chile]], 1983-88
* [[Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass]] i [[Kina]]
* De ulike bevegelser som bidrar til revolusjoner i 1989 i sentral-og øst-Europa, og som delvis førte til [[oppløsningen av Sovjetunionen]] i 1991
* Kampanjen mot serbisk dominans i [[Kosovo]], 1990-98, som ble etterfulgt av krigen
* Revolusjonene i Serbia i 2000, [[Roserevolusjonen|Georgia]] i 2003, og [[Oransjerevolusjonen|Ukraina]] i 2004, alle som er involvert vellykket motstand mot en sittende regjering som hadde nektet å erkjenne nederlaget i et valg og hadde forsøkt å forfalske valgresultatet
* Cedarrevolusjonen i [[Libanon]] i 2005, etter drapet på tidligere statsminister [[Rafiq Hariri|Rafic Hariri]] 14. februar 2005, og ringvirkninger etter Syrisk militær tilbaketrekning fra Libanon
* Demonstrasjonene, hovedsakelig ledet av studenter og munker, i [[Protestene i Burma 2007|Saffron Revolution]] i [[Myanmar|Burma]] i 2007
* [[Den arabiske våren]]-opprørene i midtøsten og Nord-Afrika som startet i [[Tunisia]] i desember 2010, og som resulterer i 2011, høsten herskere i Tunisia, Egypt, Libya og Jemen. I noen land bevegelser ble fulgt av krigen (f.eks. [[Borgerkrigen i Syria]] og [[Borgerkrigen i Jemen (2015–)|Borgerrigen i Jemen]]) eller ved en retur til militærstyret, som i [[Egypt]] i 2013 etter [[Den egyptiske revolusjonen i 2011]]