Redigerer Sira-Kvina Kraftselskap (avsnitt)

== Historie ==
Allerede fra begynnelsen av 1900-tallet har det vært planer for utnyttelse av vannkraften i Sira- og Kvina-vassdragene. [[Stavanger kommune]] ervervet tidlig mesteparten av fallrettighetene i Siravassdraget, og utarbeidet under og etter [[1. verdenskrig]] omfattende planer for utbygging av hele vassdraget. I 1915 var Stavanger kommune i gang med utbygging av [[Dorgefossen]], men disse planene ble lagt på is da Stavanger kommune kjøpte [[Flørli kraftverk]] i [[Lysefjorden (Forsand)|Lysefjorden]] fra et privat selskap som gikk konkurs. Senere ble oppmerksomheten rettet mot fallet fra [[Lundevatnet|Lundevatn]] ned til [[Åna-Sira]] helt ute ved kysten. Her ble det utarbeidet planer for kraftstasjon i kombinasjon med dam ved utløpet av Lundevatn. Anleggsboliger og messe var på plass da planene ble stoppet på grunn av krigen i 1940. 

Etter krigen ble planene for Åna-Sira tatt opp igjen og det ble sendt konsesjonssøknad for regulering av Lundevatn. I 1947 dannet flere kommuner i Sør-Rogaland Lyse kraftverk med sikte på utbygging i Lysebotn. Planene for Åna-Sira ble på ny lagt til side. For Kvinavassdraget manglet det heller ikke planer. Trælandsfossen ble bygget ut for tremasseproduksjon tidlig på 1920-tallet og [[Vassdragsvesenet]] (nå [[NVE - Administrasjonsbygget - Middelthunsgate 29|NVE]]) utarbeidet i 1930-årene planer for utbygging av Kvinavassdraget med 10 kraftverk. Planene i Kvinavassdraget stanset med [[2. verdenskrig]]. Etter krigen overtok Staten en del av rettighetene i vassdraget. Skiensfjordens kommunale kraftselskap kjøpte opp rettigheter i Kvinavassdraget, og Vest-Agder Energiverk fikk hånd om mesteparten av de resterende rettighetene i Siravassdraget. Nå var grunnlaget lagt for et samarbeid om utbygging i begge vassdragene. 

En undersøkelse som ble utført på begynnelsen av 1950-tallet anbefalte kombinert utbygging av vassdragene. For å få dette til var det nødvendig med et utstrakt samarbeid mellom falleierne. Daværende [[fylkesmann]] i Vest-Agder, [[Lars Evensen]], tok initiativ til å innkalle falleiere og interesserte kraftselskaper til et møte i [[Kristiansand]] 4. januar 1957. Det ble oppnådd enighet om å få utredet planer for en samlet utbygging av de to vassdragene og nedsette et arbeidsutvalg med generaldirektør Fredrik Vogt i NVE som formann. Til å lede planleggingsarbeidet ble sivilingeniør Johan Baade-Mathiesen ansatt. To alternativer ble vurdert; enten en utbygging av vassdragene hver for seg eller en kombinert utbygging. I alternativet med delt utbygging ble det prosjektert 12 kraftverk, mens planene for separat utbygging omfattet ni kraftverk. De to alternativene ville gi tilnærmet lik produksjon, men en kombinert utbygging ble vesentlig billigere. 

Da konsesjonssøknaden ble sendt inn i 1960, ble begge alternativene beskrevet, men det ble søkt om å få bygge ut etter det kombinerte alternativet. Dette medførte overføring av ca. 60% av vannføringen i Kvinavassdraget til samløp med vannføringen fra Siravassdraget for utnyttelse i et felles fall på ca. 450 meter i [[Tonstad kraftverk]], og videre over et fall på 50 meter ned til havet i [[Åna-Sira kraftverk]]. Utbyggingen forutsatte dessuten utbygging av fallene i øvre del av begge vassdragene med kraftverk i trinn mellom reguleringsmagasiner, slik at et samlet fall på ca. 900 meter ble utnyttet. 

En slik omfattende overføring av vann fra et vassdrag til et annet var ikke tidligere foretatt, og det vakte sterk motstand fra [[Kvinesdal kommune]]. Etter at de berørte kommuner ble enige om å fordele skatten etter fallenes beliggenhet, løste imidlertid saken seg, og konsesjonen ble innvilget sommeren 1963. I den tiden konsesjonssøknaden var til behandling arbeidet partene videre med å danne et selskap som kunne stå for utbygging og fremtidig drift av anleggene. Da konsesjonen forelå, var alt klarlagt. Det ble innkalt til konstituerende representantskapsmøte i Oslo 4. oktober 1963 der Sira-Kvina kraftselskap ble stiftet.

Plassering av selskapets hovedkontor skapte en del diskusjoner blant eierselskapene. Planleggingsarbeidet hadde så langt blitt ledet fra kontorer i Oslo, og det var forslag om at også selskapets hovedkontor skulle ligge der. I tillegg ble både [[Kristiansand]] og [[Stavanger]] foreslått. Det ble oppfattet som et kompromiss da det ble bestemt at hovedkontoret skulle ligge på [[Tonstad]]. Erfaringene har imidlertid vist at dette var en god løsning. Både under bygging og drift har det vært en stor fordel at hele organisasjonen er samlet og ligger nær anleggene. Denne nærheten har tilført hele organisasjonen lokalkunnskap og kompetanse.