Redigerer Sintasjtakulturen (avsnitt)

== Opprinnelse og spredning ==
Sintasjtakulturen oppsto fra samhandlingen mellom to forutgående kulturer, poltavkakulturen og andronovokulturen.

Dens nærmeste forgjenger i Ural-Tobol-steppene var poltavkakulturen, en sidegren av den kveggjetende [[jamnakulturen|jamnahorisonten]] som beveget seg østover og inn i regionen mellom 2800 og 2600 f.Kr. Flere sintasjtabyer ble bygget over eldre poltavkabosetninger eller nær poltavkagravsteder, og poltavkakulturens motiver ble videreført på sintasjtakulturens keramikk.

Sintasjtakulturens materielle kultur viser også innflytelse fra den sene andronovokulturen, avledet fra [[fatjanovokulturen]], en samling av stridsøkskulturens bosetninger i skog- og steppesonen i sintasjtaregionen som også var hovedsakelig [[Pastoralisme|pastoralisk]] i sitt vesen.<ref>Anthony, David W. (2007): ''The Horse, the Wheel, and Language'', s. 386–388</ref> Allentoft et al. (2015) fant nær [[autosom]]t genetisk slektskap mellom folkene i stridsøkskulturen og sintasjtakulturen, noe som «antyder ens genetiske kilder til de to», og kan antyde at «sintasjtakulturen er avledet direkte fra utvandring østover fra stridsøkskulturens folk».<ref name="Allentoft"/>

De første sintasjtabosetninger synes å ha kommet rundt 2100 f.Kr. under en periode med [[klimaendring]]er som førte til at den allerede golde stepperegionen i [[Kasakhstan]] ble enda kaldere og tørrere. Det myrlendte lavlandet rundt elven [[Ural (elv)|Ural]] og de øvre elvene [[Tobol]], tidligere egnet som vinterkvarter, ble økende grad viktig for overlevelse. Under disse trykkene bosatte gjetere fra både poltavka- og andronovokulturene seg fast i elvedalens befestede områder, og unngikk mer lokaliseringer på høyder som var lettere å forsvare.<ref name="Anthony_390-391">Anthony, David W. (2007): ''The Horse, the Wheel, and Language'', s. 390–391.</ref>