Redigerer Sint Maarten (avsnitt)

==Politikk==
Sint Maarten var, som en del av De nederlandske Antiller, styrt av et folkevalgt øyråd på elleve medlemmer. Øyen hadde videre et utøvende organ, mens en administrator representert De nederlandske Antiller.

Etter overgangen til et eget, sidestilt land i 2010 er riksfellesskapet representert ved en [[guvernør]]. [[Eugene Holiday]] ble utpekt til den første guvernør av Sint Maarten.<ref>[http://www.rnw.nl/caribiana/article/gouverneurs-voor-curacao-en-sint-maarten «Gouverneurs voor Curaçao en Sint Maarten»] {{Wayback|url=http://www.rnw.nl/caribiana/article/gouverneurs-voor-curacao-en-sint-maarten |date=20110120003916 }}, Radio Nederland Wereldomroep, 7. september 2010.</ref>

Sint Maarten har som eget land en lovgivende forsamling på 15 representanter valgt i allmenne valg. Regjeringen utgår fra den lovgivende forsamling. 

Før overgangen til selvstyre som eget land ble det i september 2010 avholdt valg til ny lovgivende forsamling. National Alliance ble største parti med sju av femten seter. United People's Party fikk seks mandater og Democratic Party to. United People's Party og gikk sammen om ''Country St Maarten Accord'' og ble enige om å danne koalisjonsregjering. [[Sarah Westcot-Williams]] fra Democratic Party ble utpekt til statsministerkandidat.<ref>[http://www.caribbean360.com/index.php/news/41210.html «Madam Prime Minister for St Maarten»] {{Wayback|url=http://www.caribbean360.com/index.php/news/41210.html |date=20100927195456 }}, Caribbean360, 23. september 2010.</ref>

Appellretten, som tidligere dekket De nederlandske Antiller og [[Aruba]], skal etter oppløsningen av De nederlandske Antiller omdannes til Fellesretten for Aruba, Curaçao, Sint Maarten, og for Bonaire, Sint Eustatius og Saba. Saker fra lavere rettsinstanser kan ankes hit.