Redigerer
Sing-Akademie zu Berlin
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == === Grunnleggelsen === [[Fil:C. F. Chr. Fasch-Marmorbüste Sing-Ak..jpg|thumb|210px|Carl Friedrich Christian Fasch, var grunnlegger av Sing-Akademie zu Berlin, Marmorbyste etter Faschs [[dødsmaske]] utført av [[Johann Gottfried Schadow]].]] Datoen for grunnleggelsen er knyttet til den første føring i Fasch's prøvedagbok.<ref>[[Georg Schünemann]]: ''Die Sing-Akademie zu Berlin. 1791–1941'', Regensburg 1941, 14</ref> Koret hadde på dette tidspunkt 28 medlemmer<ref>Hinrich Lichtenstein: ''Zur Geschichte der Sing-Akademie in Berlin'', Berlin 1843, VI</ref> som møttes regelmessig. Sing-Akademie ble først og fremst kjent for den blandete korklangen [[a cappella]], noe som falt i smak i samtiden. Det var første gang kvinner og menn sang sammen i kor. Som følge av den store tilstrømningen av nye medlemmer ble de private øvingslokaler raskt for små. Fasch ba derfor den ansvarlige minister om å få låne lokalene til [[Akademie der Künste|Königlichen Akademie der Künste]]. Den 5. november 1893 kunne koret starte øvelsene i akademiets lokaler.<ref>Hinrich Lichtenstein: ''Zur Geschichte der Sing-Akademie in Berlin'', Berlin 1843, VIII</ref> Koret kalte seg etter dette ''Singe-Accademie''. Etter 1794 innstuderte Fasch regelmessig verker av [[Johann Sebastian Bach]] i tillegg til sine egne. Sing-Akademie ble raskt kjent utenfor Berlin og komponister som [[Joseph Haydn]] og [[Ludwig van Beethoven]], som besøkte akademiet i 1796 skrev for koret. Da Fasch døde 3. august 1800 hadde koret 138 medlemmer.<ref>Hinrich Lichtenstein: ''Zur Geschichte der Sing-Akademie in Berlin'', Berlin 1843, XIV</ref> === Historisk betydning === Carl Friedrich Zelter som var Faschs etterfølger og korets andre dirigent innarbeidet Sing-Akademie til å bli en del av det prøyssiske musikkliv. Han statet en orkesterskole i 1807 og opprettet også i 1808 en ''[[Liedertafel]],'' et sanglag som ble det første mannskor i tysk historie. Under Zelters ledelse ble konserthuset ''Sing-Akademie'' ved Festungsgraben i nærheten av [[Unter den Linden]] bygget. Akademiet fremførte på 1800-tallet en rekke verk av [[Johann Sebastian Bach]] og gjorde dermed kirkemusikken tilgjengelig for et publikum utenfor kirken. Den «seriøse» musikken ble dermed også overført fra hoffet til en borgerlig kultur. Den [[11. mars]] [[1829]] fremførte Sing-Akademie [[Matteuspasjonen (Bach)|Mattheuspasjonen]] for første gang etter Bachs død, forøvrig under ledelse av den 20-årige [[Felix Mendelssohn Bartholdy]]. Under ledelse av [[Georg Schumann (komponist)|Georg Schumann]] åpnet koret opp for et mer moderne repertoar. Ved innledningen til [[den andre verdenskrigen]] holdt koret jevnlig abonnementskonserter i eget hus, ofte i samarbeid med [[Berlin-filharmonien]]. Koret foretok flere turneer utenlands og besøkte Oslo i oktober 1930.<ref>Georg Schünemann: ''Die Sing-Akademie zu Berlin. 1791–1941'', Regensburg 1941, 178 ff</ref> === Delingen av Berlin === Etter opprettelsen av [[Berlinmuren]] i 1961 hadde medlemmene bosatt i [[Øst-Berlin]] ikke lenger noen for å øve med ''Sing-Akademie''. Dirigenten Helmut Koch grunnla i 1963 i Øst-Berlin koret [[Berliner Sing-Akademie]] med formål å fortsette det opprinnelige korets tradisjon i denne del av byen. Koret holdt sine konserter i [[Schauspielhaus]] og har fortsatt med det, også etter [[murens fall]]. ''Sing-Akademie'' fortsatte i [[Vest-Berlin]] og holdt sine konserter i konserthuset [[Berliner Philharmonie]]. Koret øver i [[St. Elisabethkirche]].<ref>{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/2201|tittel=Sing-Akademie|besøksdato=2022-07-23|språk=en|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:13°Ø
Kategori:52°N
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon