Redigerer Simplicia og composita (avsnitt)

==Historie==
I det 1. århundre beskriver [[Pedanios Dioskurides|Dioskurides]]<ref>Julius Berendes: ''Des Pedanios Dioskurides aus Anazarbos Arzneimittellehre.'' Stuttgart 1902</ref> og likeså [[Plinius den eldre|Plinius]]<ref>''[[Naturalis historia]]''. Ausgabe R. König u. a. Artemis, Zürich 1990-2004.</ref> i sine verker om legemidler utelukkense ''simplicia''. Deres arbeider videreføres av senantikke forfattere ([[Pseudo-Apuleius]]) og av middelalderforfattere ([[Macer floridus]] - [[Circa instans]]). Også ''[[Liber iste]]'' omhandler slike ikke sammensatte legemidler, mens derimot ''[[Antidotarium Nicolai]]'' utførlig tar for seg ''composita''.<ref>Johannes G. Mayer: ''‚Circa instans‘ deutsch. Beobachtungen zum Leipziger Kodex 1224, dem bislang umfangreichsten Kräuterbuch in deutscher Sprache vor dem Buchdruck.'' I: ''Würzburger medizinhistorische Mitteilungen.'' Band 13, 1995, S. 67–73; hier: S. 67–69.</ref>

I [[romertiden|den romerske keisertiden]] ble det stadig mer populært å kreere legemidler ved blandinger av ''simplicia'' og slik fremstille nye ''composita''.<ref>{{Literatur |Autor=Peter Dilg |Titel=Arzneischatz |Hrsg=Karl-Heinz Leven |Sammelwerk=Antike Medizin, ein Lexikon |Band= |Nummer= |Auflage= |Verlag=Beck |Ort=München |Datum=2005 |Seiten= |Spalten=98/99 |ISBN=3-406-52891-0}}</ref> I denne sammenheng fikk man også [[Scribonius Largus]]' verk ''[[Compositiones]]''.

I 2. århundre skrev [[Galenos|Galen]] både om ''simplicia''<ref>''De alimentorum facultatibus''. (Edition Kühn, Bd. VI, S. 453–748).</ref><ref>''De simplicium medicamentorum temperamentis ac facultatibus.'' (Kühn XI 379 - XII 377).</ref> og om ''composita''<ref>''De compositione medicamentorum secundum locos.'' (Kühn XII 378 - XIII 361). ''De compositione medicamentorum per genera.'' (Kühn XIII 362-1085)</ref>. Galen fikk innflytielse på arabiske forfattere.<ref>Alfred Siggel] ''Al-Kindî's Schrift über die zusammengesetzten Heilmittel.'' I: ''Sudhoffs Archiv'' 37, 1953, S. 389–393.</ref> Slik behandlet [[Avicenna]] i 2. Bok<ref>[http://bildsuche.digitale-sammlungen.de/index.html?c=viewer&bandnummer=bsb00045903&pimage=7&v=2p&nav=&l=de Druck Venedig ca. 1500 Digitalisat].</ref> av ''[[Medisinens kanon]]'' enkeltlegemidler (''simplicia'') og i 5. Bok<ref>[http://bildsuche.digitale-sammlungen.de/index.html?c=viewer&bandnummer=bsb00045893&pimage=7&v=2p&nav=&l=de Druck Venedig ca. 1500 Digitalisat]</ref> sammensatte legemidler (''composita'').

I 1500 kalte [[Hieronymus Brunschwig]] sin ''[[Kleines Destillierbuch]]'' ''«Liber de arte distillandi de Simplicibus. Das Buch der rechten kunst zu distilieren die einzigen ding.»'' Han beskrev fremstillingen av [[Destillering|destillater]] av enkle plante- eller dyredeler. I 1512 kom hans «Großes Destillierbuch» med tittelen ''«Liber de arte Distillandi de Compositis. Das buch der waren kunst zu distillieren die Composita …»'' I denne bok beskrev han fremfor alt destilater fra blandinger av ''simplicia''.

De såkalte [[botanikkens fedre]] polemiserte mot «araberne» og beskyldte dem for å i for stor grad foretrekke de sammensatte legemidler fremfor de enkle.<ref>Otto Brunfels: ''Contrafeyt Kreütterbuch 1532, Vorred.'' [http://bildsuche.digitale-sammlungen.de/index.html?c=viewer&bandnummer=bsb00054201&pimage=7&v=2p&nav=&l=de Brunfels 1532 Digitalisat]</ref> Denne polemikken ble videre forgiftet med heftige feider der humanistene stred mot «araberne».<ref>[[Leonhard Fuchs]]: ''Errata recentiorum medicorum, LX. Numero adiectis eorundem confutationibus.'' Hagenau 1530.</ref><ref>[[Lorenz Fries]]: ''Defensio medicorum principis Avicennae''. Straßburg 1530.</ref>