Redigerer Simonides fra Keos (avsnitt)

== Liv og virke ==
I sin ungdom lærte han poesi og [[musikk]] og komponerte [[paian]]ere for festivalene til [[Apollon]]. Han fant lite rom for sine evner hjemme og reiste for å bo i [[Athen]] ved hoffet til [[Hipparkhos (tyrann)|Hipparkhos]], beskytteren av [[litteratur]]. Etter mordet på Hipparkhos i 514 f.Kr. trakk Simonides seg tilbake til [[Thessalia]] hvor han ble beskyttet av skopadaiene og aleuadaiene, to kjente thessaliske familier.

[[Cicero]]<ref>Cicero: ''De oratore'', ii. 86</ref>  forteller historien om slutten på hans forhold til skopadaiene. Hans beskytter Skopas irettesatte ham ved en bankett for å legge for mye vekt på [[dioskurene]] i en hymne som lovpriste Skopas seier i [[kappløp med stridsvogner]]. Skopas nektet å betale hele lønnen og sa til Simonides at han fikk søke dioskuriene om resten. Kort tid etterpå ble Simonides fortalt at to unge menn ønsket å snakke med ham. Etter at han forlot bankettsalen, raste taket sammen og knuste Skopas og hans gjester.<ref name="XXV. c. Simonides">[http://www.bartleby.com/181/253.html XXV. c.  Simonides]</ref> Der ser ikke ut til å være tvil om at en katastrofe førte til at skopadaiene ble utslettet. Etter [[slaget ved Marathon]] vendte Simonides tilbake til Athen, men dro snart til [[Sicilia]] på invitasjon fra [[Hiero I av Siracusa]], hvor han tilbrakte resten av sitt liv ved hans hoff.

Hans rykte som lærer vises gjennom tradisjonen om at han introduserte forskjellen mellom lang og kort vokal (ε, η, ο, ω) som etterpå ble tilpasset det [[jonisk alfabet|joniske alfabet]]et som ble allment brukt under [[arkont]]iden til [[Eukleides (arkont)|Eukleides]] (403 f.Kr.). Han var også oppfinneren av et system av [[mnemoteknikk]].<ref>[[Marcus Fabius Quintilianus]] xi.2,n</ref>

Han var så populær at han var en maktfaktor selv i den [[politikk|politiske]] verden. Det fortelles at han fikk Hiero og Thero til å gjenforenes kvelden før et slag mellom deres arméer. Han var intim venn av [[Themistokles]] og [[sparta]]neren [[Pausanias (general)|Pausanias]], og hans dikt om [[perserkrigene|frigjøringskrigen mot Persia]] gav uten tvil en mektig impuls til den [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] [[patriotisme]]n.

Han kunne nesten kreve hva han ville for sine dikt. Senere forfattere, fra [[Aristofanes]] og fremover, anklaget ham for [[grådighet]], antagelig ikke uten grunn. Hieros dronning spurte ham om det var bedre å være født rik eller som et [[geni]]. Han svarte «rik, for genier finnes alltid ved portene til de rike». Og da noen spurte ham om å skrive et rosende dikt med tilbud om evig takknemlighet, men ingen penger, svarte Simonides at han hadde to kister, en for takk, den andre for penger. Når han åpnet dem, var den første tom og ubrukelig, mens den siste var full.