Redigerer Simonetta Vespucci (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Første år og ekteskap ===
Hun ble født som Simonetta Cattaneo ca 29. januar 1453 (datoen er usikker) i en del av [[Adelsrepublikken Genova|republikken Genova]] i det området som i dag er innenfor den [[Italia|italienske]] regionen [[Liguria]]. En mer presis lokalisering av hennes fødested er ikke kjent; muligens selve byen [[Genova]],<ref>Richter, Louise (1914): [http://books.google.com/books?id=WpwDAAAAYAAJ&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false ''Chantilly in History and Art'']. Scribner. s. 146.</ref> eller kanskje enten [[Portovenere]] (dagens [[Portovenere|Porto Venere]]) eller Fezzano (landsbyer i dagens kommune Porto Venere).<ref>Farina, Rachele (2001): ''Simonetta: Una donna alla Corte dei Medici''. Torino. s. 90, 121–123.</ref> Den florentinske poeten [[Angelo Poliziano]] skrev at henne hjem var «i det barske liguriske distriktet opp ovenfor havkysten hvor den rasende [[Neptun]] slåss mot bergknausene... Der, som [[Venus (gudinne)|Venus]], ble hun født blant bølgene.»<ref>Poliziano, Angelo Ambrogini: ''Giostra'', bind 1, vers 32. Denne oversettelsen er noe fri. ''Maraviglia di mie belleze tenere / Non prender già ch' i' nacqui in grembo a Venere''. En bokstavelig lesning av Poliziano vil plassere hennes fødested i byen Portovenere, men dette er nok mer sannsynlig en referanse til Botticellis maleri «Venus' fødsel». Se Simioni, Attilio (1908): «Donne ed Amori Medicei» i: ''Nuova antologia di Lettere'', Scienza, red Arti (Roma), CXXXV: 688.</ref> Hennes far var en genuesisk adelsmann ved navn [[Gaspare Cattaneo della Volta]] (en langt eldre slektning av den genuesisk ''doge'' fra 1500-tallet ved navn Leonardo Cattaneo della Volta) og hennes mor var Gaspares hustru, Cattocchia Spinola. En annen kilde oppgir noe annet opphav som Gaspare Cattaneo og Chateroccia di Marco Spinola.<ref>Lightbown, Ronald (1989): ''Botticelli: Life and Work''. New York: Abbeville Press. ISBN 0-89659-931-0, s. 63</ref>

Da hun var femten år gammel ble hun gift med Marco Vespucci, sønn av Piero, som var en fjern fetter av den florentinske utforsker og kartograf [[Amerigo Vespucci]]. Paret møttes i april 1469. Hun var sammen med sine foreldre i kirken [[San Torpete]] da hun ble introdusert for Marco. ''[[Doge]]'' [[Piero il Fregoso]] og mange i adelen i Genova var også tilstede. Marco hadde blitt sendt til Genova av sin far Piero for studere [[bank]]virksomhet ved Banco di San Giorgio. Han ble akseptert av Simonettas foreldre, og han var blitt svært forelsket i henne, og av de grunner var ekteskapet logisk. Hennes foreldre visste også at ekteskapet var strategisk fordelaktig ettersom Marcos familie hadde gode forbindelser i [[Firenze]], særlig til den mektige [[Medici]]familien.<ref name="Acidini">Acidini, Cristina (2012): [http://www.theflorentine.net/articles/article-view.asp?issuetocId=7716 «Simonetta Vespucci. A model of Renaissance female beauty»] {{Wayback|url=http://www.theflorentine.net/articles/article-view.asp?issuetocId=7716 |date=20140814025812 }}, ''Theflorentine.net''</ref>

=== Firenze ===
Simonetta og Marco ble gift i Firenze. Hun ble øyeblikkelig populær blant adelen i den florentinske hoffet. [[Medici]]brødrene, [[Lorenzo de' Medici|Lorenzo]] og særlig [[Giuliano I de' Medici|Giuliano]] ble straks begeistret for den vakre genuesisk piken. Lorenzo tillot at bryllupet ble holdt i ''palazzo'' i Via Larga og at bryllupsmottagelsen ble holdt i deres overdådige [[Villa di Careggi]]. Simonetta, da hun kom til Firenze, ble oppdaget av [[Sandro Botticelli]] og andre framtredende malere via Vespuccifamilien. Ikke lenge etter var hver eneste adelsmenn i byen forgapt i henne, selv brødrene Lorenzo og Giuliano i den herskende Medicifamilien. Lorenzo var opptatt med statsaffærer, men hans yngre bror var fri til oppvarte henne.

Ved [[ridderturnering]]en La Giostra i 1475 som ble holdt ved Piazza Santa Croce ankom Giuliano med et banner som bar et bilde av Simonetta som den hjelmkledde [[Atene|Pallas Athene]], malt av Botticelli, og under var en høvisk, fransk inskripsjon; ''La Sans Pareille'', «Den uten sidestykke». Fra da av ble Simonetta kjent som den vakreste kvinnen i Firenze og senere som den vakreste kvinne i [[renessansen]]. Giuliano vant turneringen og hyllesten fra ''la bella'' Simonetta som ble nominert som «Skjønnhetens dronning» for anledningen. Om hun noen gang ble mer enn hans idealiserte og platonske skjønnhetsideal, er ukjent, men antagelig ikke.<ref name="muse">Zannoni, Valentina: [http://www.swide.com/art-culture/history/birth-of-venus-model-the-history-of-simonetta-vespucci-renaissance-most-beautiful-woman/2013/10/27 «Simonetta Vespucci: Botticelli’s muse»] {{Wayback|url=http://www.swide.com/art-culture/history/birth-of-venus-model-the-history-of-simonetta-vespucci-renaissance-most-beautiful-woman/2013/10/27 |date=20150216045628 }}, ''Swide''</ref>

=== Død ===
Simonetta Vespucci døde kun året etter, om natten den 26.–27. april 1476. Sannsynligvis av [[tuberkulose]].<ref name="historyandotherthoughts" /> Hun var da bare tjueto år gammel. Hennes ektemann giftet seg raskt på nytt. Det ble sagt at hele byen sørget ved hennes død og tusener fulgte hennes kiste til hennes siste gravsted.

Botticelli fullførte maleriet «[[Venus' fødsel]]» i [[1485]], ni år senere. Det har vært hevdet at Venus i dette bildet er malt med Simonetta som modell ettersom likheten er påfallende.<ref>Harness, Brenda: [http://www.finearttouch.com/The_Art_of_Botticelli_The_Face_That_Launched_A_Thousand_Prints.html «The Face That Launched A Thousand Prints»].</ref> Denne påstanden er imidlertid avvist av historikeren [[Felipe Fernández-Armesto]] som «romantisk tøv» og sier videre «Den vulgære antagelsen, eksempelvis at hun var Botticellis modell for alle hans vakre skjønnheter synes å være basert på ikke bedre grunnlag enn følelsen at den aller vakreste kvinne på den tid måtte ha sittet modell for den mest sensitive maler.»<ref>Fernandez-Armesto, Felipe (2007): ''Amerigo''. Random House. ISBN 1-4000-6281-0.</ref>

Det har også vært foreslått at Botticelli, som aldri giftet seg, hadde blitt forelsket i henne. Denne antagelsen synes bekreftet at han ønsket å bli gravlagt ved hennes føtter i allehelgenkirken [[Ognissanti]], sognekirken til Vespuccifamilien, i Firenze. Hans ønske ble gjennomført da han døde 34 år senere i [[1510]].<ref name="muse" />