Redigerer Sima de los Huesos (avsnitt)

==Utforskningen==
===Tidlige besøk===
[[Fil:Carde%C3%B1a_fachada_principal_03322.jpg|thumb|450px|Fasaden til [[klosteret de San Pedro de Cardeña]].{{byline|Foto: Jtspotau|5. juni 2008}}]]
Hulen er nevnt i det 10. århundre i dokumentene til [[klosteret de San Pedro de Cardeña]] i kommunen [[Castrillo del Val]] i provinsen [[Burgos (provins)|Burgos]]. Besøkende har lenge etterlatt seg inskripsjoner i form av [[graffiti]]er, mange av dem i komplekset til ''Cueva Mayor''. Den eldste inskripsjonen stammer fra 1444 og ligger i ''Cueva del Silo''. Gruveingeniørene Pedro Sampayo og [[Mariano Zuaznávar|Mariano Zuaznávar Arrascaeta]] (1841–1916), som besøkte hulen i 1868, og publiserte en bok om sin utforskning, så en inskripsjon som de anslo å være fra det 13. århundre. De så også flere motiver som for dem virket som [[arabisk]]e ([[arabere|araberne]] forlot regionen i det 18. århundre). En narr fra hoffet til kong [[Karl V av Det tysk-romerske rike]] (1500–1558), forteller om et rettsbesøk i hulen. Selv om dette vitnesbyrdet ikke er pålitelig, viser det at stedet var kjent.<ref name="Ortega2005"/> Det er ingen indikasjoner på at disse besøkende også hadde kommet inn i Sima; det var da bare kjent som ''El Silo'', brønnen som gir navnet sitt til galleriet (''la Galería del Silo'') som fører dit.

Det eldste dokumenterte besøket til Sima de los Huesos vises i et manuskript fra 1795. Det beskriver et besøk av innbyggerne i landsbyen Rubena, som bar tau og utforsket brønnene i hulen. I mangel på informasjon, trodde de at de var de første som gikk ned. De oppdaget en opphopning av bein som de inspiserte kort, ved foten av brønnen, og ropte for å gå ned rampen. På grunn av knoklenes og tennenes størrelse, trodde de at de kom fra store dyr og tok noen av dem med seg.<ref name="Edelweiss2006"/>

[[Karst]]komplekset er beskrevet i arbeidene til Sampayo og Zuaznavar fra 1868. Beskrivelsen inkluderer en plan og flere tegninger av grotten. Forfatterne beskriver i detalj hulen med dens [[stalaktitt]]er og siloer, men sjekket ikke den beinrike siloen av mangel på midler.<ref name="Sampayo1868"/>

I 1951 innledet flere [[Speleologi|speleologer]] en utforskning av Sierra de Atapuerca. De hadde grunnlagt ''Grupo espeológico Edelweiss'' i Burgos, og kartla karstsystemet og Sima de los Huesos. De oppdaget fossiler med uortodokse midler og uten tillatelse til å utføre utgravninger, men under ledelse av den [[Catalonia|katalanske]] paleontologen [[Miquel Crusafont|Miquel Crusafont i Pairó]] (1910–1983). Noen av fossilene ble konfiskert. Andre ble overført til ''Institut de Paleontologia Miquel Crusafont'' i Sabadell.<ref name="Ortega2016"/>

===Offisiell utforskning===
[[Fil:AT1.png|thumb|[[Kjeve]]beinet ''AT-1'', den første fossilen som ble oppdaget i Sima de los Huesos, utstilt ved [[Geomineromuséet]] i [[Madrid]]. {{byline|Foto: UtaUtaNapishtim|10. desember 2017}}]]
I desember 1975 deltok gruveingeniøren og doktorgradsstudenten Trinidad de Torres på en konferanse om bevaring av hulene i Burgos. Han diskuterte fossilene i grotten med medlemmer av Edelweiss-gruppen, og de inviterte ham til å organisere en ekspedisjon sommeren etter. Ekspedisjonen begynte i august 1976 i Trinchera, og Torres omdøpte grottesystemene til [[Gran Dolina]] og [[Det arkeologiske funnstedet Atapuerca|Tres Simas]]. Torres letet etter fossiler, uten å lykkes før den 12. august. Det første offisielt oppdagede menneskefossilet var [[kjeve]]n ''AT-1''. Den ble funnet under et lag som inneholder bein fra en ''[[ursus deningeri]]'' (forgjengeren til [[hulebjørn]]en).

Torres innså det enorme potensialet i grottesystemet: Oppdagelsen av kjeven var like viktig som [[underkjeven fra Mauer]] i 1907; han anså det som mulig å finne et stort antall menneskelige knokler, og ba om en autorisasjon til å utføre arkeologiske utgravninger i ''Cueva Major''. Den 25. september ble funnet offentliggjort i lokalpressen, og den 28. september stengte Edelweiss-gruppen veien mellom ''Cueva del Silo'' og ''Cueva Major'', som ligger noen meter unna Sima, for å unngå plyndring. Trinidad de Torres regnes som den første som fattet interesse til Sierra de Atapuerca.<ref name="Torres2019"/>

Fordi Torres fortsatt var doktorgradsstudent, med fokus på bjørnefossiler, organiserte veilederen hans, [[Emiliano Aguirre]] (1925–2021), en ny ekspedisjon i Atapuerca. Aguirre ledet ekspedisjonene inntil han gikk av i 1990, og Torres forlot teamet. Arbeidet med utgravningene ble deretter overtatt av [[Juan Luis Arsuaga]] (f. 1954), [[Eudald Carbonell]] (f. 1953) og [[José María Bermúdez de Castro]] (f. 1952). Forskerteamet mottok i 1997 [[Fyrstinnen av Asturias-prisene|fyrstinnen av Asturias-prisen]] og i 1998 Castilla og León-prisen for samfunnsvitenskap og humaniora.<ref name="Torres2019"/>

Regelmessige utgravninger av sedimentene startet sommeren 1984. I 1987 ble det festet plater til veggene for å beskytte jorda. Samme år ble det gravd en grop mellom taket på ''Sala de los Cíclopes'' og det underliggende utvendige gulvet for å redusere materialet som trengs for å fungere og enkelt evakuere de utsatte delene. Denne brønnen tjener også til å ventilere området av alléen der teamet jobber. Under de første undersøkelsene ble blokker av [[sandstein]] fragmentert for å lette letingen etter fossiler. Restene av sandstein hadde blitt liggende i et hull i ''Sala de los Cíclopes''. Under utgravningene i 1990 og 1991 ble disse restene studert, noe som gjorde det mulig å oppdage nye fossiler, deriblant flere tenner som tilhørte kjeven ''AT-1''.<ref name="Arsuaga2019" />

Sammen med resten av de arkeologiske stedene i Sierra de Atapuerca, har Sima de los Huesos vært registrert som et verdensarvsted siden 2000.<ref name="UNESCO2019"/>