Redigerer Silenos (avsnitt)

== Figurens utvikling==
[[Fil:Head of Silenus - Project Gutenberg eText 19115.png|thumb|left|upright|En ''poinçon'' med hodet til Silenos i relieff, oppdaget i det romerske arkeologiske laget ved Holt i [[Cheshire]] i [[England]], er antatt å være kunstnerens pregestempel.]]

Silenos' opprinnelse minner om et [[folkeminne]], en mannlig figur fra dypt inne i skogen med ørene til en [[hest]] og tidvis med halen og beina til en hest.<ref>''[[The Oxford Classical Dictionary]]''</ref> Som flertallsvesener var silener, ''[[sileni]]'', uregjerlige halvdyriske vesener, avledet fra sky skogsdemoner, og beslektet med [[Nymfe (mytologi)|nymfe]]r, [[satyr]]er og [[kentaur]]er. Senere ble silener de fordrukne tilhengerne til [[Dionysos]], vanligvis framstil som småkåte, skallete og feite med tykke lepper og brakknese, men med menneskelige bein. Enda senere gikk flertallsutgaven ''sileni'' ut av bruk og de eneste referanser var til en enkeltindivid ved navn Silenos, læreren og den trofaste følgesvennen av vinguden Dionysos.<ref name="Kerenyi, s. 177">Kerenyi, s. 177.</ref>

Som en vidgjetent konsument av vin var han vanligvis full og måtte bli støttet av [[satyr]]er eller fraktet av et [[esel]]. Silenos ble beskrevet som det eldste, klokeste og mest fordrukne av alle tilhengerne til Dionysos, og det ble sagt i [[Orfisme|orfiske]] hymner at han var den unge gudens lærer og veileder. Det plasserer ham i et selskap av [[Fallos|falliske]] eller halvanimalske lærere av gudene, en gruppe som også omfatter [[Priapos]] (fruktbarhet og seksuell lyst), [[Hermafroditos]], (tokjønnet, biseksuell og kvinnelighet), [[Kedalion]] ([[Hefaistos]]' tjener) og [[Kheiron]] ([[kentaur]]), men også [[Pallas (sønn av Lykaon)|Pallas]], læreren av [[Athene]].<ref name="Kerenyi, s. 177"/>

Det var sagt at når Silenos var beruset besatt han en egen kunnskap og makten for [[profeti]]. Den [[Frygia|frygiske]] kong [[Midas]] var ivrig etter å lære fra Silenos og fant den gamle mannen ved en kilde hvor han ofte satt og drakk. Da Silenos falt i søvn lot Midas sine menn ta ham med seg til sitt hus.

Silenos delte med kongen en pessimistisk filosofi: 
:«Det beste for en mann er å ikke bli født, og om allerede født er det best å dø så raskt som mulig.»<ref>Plutark (oversettelse fra 1878): [http://oll.libertyfund.org/?option=com_staticxt&staticfile=show.php%3Ftitle=1211&chapter=91420&layout=html&Itemid=27 «Consolation to Apollonius»] i: ''The Morals'', bind 1. Online Library of Liberty. (Se seksjon 27.)</ref>

[[Fil:Silenus donkey CdM.jpg|thumb|upright|left|Silenos, romersk relieff, slutten av 100-tallet e.Kr. (Cabinet des Médailles, Paris)]]
En alternativ fortelling var at Silenos hadde gått seg bort og vandret rundt i [[Frygia]], og han ble reddet av bøndene som tok ham med til kong Midas som behandlet ham med vennlighet. Som gjenytelse underholdt Silenos ham med fortellinger og kongen lot seg forlyste i fem døgn.<ref>Thompson, J. (2010): [http://www.mythopoetry.com/mythopoetics/scholar09_thompson.html «Emotional Intelligence/Imaginal Intelligence»] i: ''Mythopoetry Scolar Journal'', Vol 1,</ref> Dionysos tilbød å belønne Midas med hva han måtte ønske. Kongen ønsket da uklokt at alt han berørte skulle bli til [[gull]]. En annen variant av fortellingen var at Silenos hadde blitt tatt til fange av to gjetere og han trakterte dem fantastiske historier.

I [[Evripides]]' [[satyrspill]] ''Kyklopene'', er Silenos strandet med satyrene på [[Sicilia]], hvor de ble satt i slaveri hos [[kyklop]]ene. De er det komiske elementet i fortellingen som hovedsakelig er et spill på [[Homer]]s ''[[Odysséen]]'' IX. Silenos viser til satyrene som hans barn i løpet av skuespillet. Han opptrer også i keiser [[Julian den frafalne|Julianus]]' satire ''Cæsarerne'' hvor han sitter ved siden av gudene og tilbyr sine kommentarer til ulike herskere under visitasjonen. Han fungerer i all vesentlighet som forfatterens kritiske stemme av [[Aleksander den store]], [[Julius Cæsar]], [[Augustus]], [[Marcus Aurelius]] (som han akter som en filosofikonge, som seg selv) og [[Konstantin den store|Konstantin den første]].<ref>[http://www.mountainman.com.au/essenes/Julian_Caesares_Symposium_Kronia.htm ''The Caesars''], engelsk oversettelse online.</ref>

[[Fil:Delos Dionysos.jpg|thumb|upright|Silenos, med en vinbag ved [[Delos]].]]

I de bevarte fragmenter fra andre satyrspill, fungerte Silenos som leder av et kor av satyrer. Generelt virker han som en godt likt mytologisk figur hos grekerne, og de mange mindre fortellingene om ham hvor han framstilles som en jovial, gammel mann synes å ha vært muntrasjoner. Hans tre sønner, Maron, Astraios og Leneos var hovedsakelig en mangfoldiggjøring av guden selv, på lik linje med flertallsformen ''seilenoi'' eller ''sileni''.<ref name="Theoi"/>

Silenus var også muligens en [[latin]]sk form for utskjelling en gang rundt 211 f.Kr. slik som det ble benyttet som begrep hos dikteren [[Plautus]]' skuespill ''Grovheter'' for å beskrive Labrax, en forrædersk hallik eller ''leno'' som «... en pottefeit gammel Silenus, skallet, muskelsterk, buskete bryn, skulende, ordkløver, gudsforlatt forbryter...»<ref>Plautus: ''Rudens''</ref>