Redigerer Sikorsky Ilya Muromets (avsnitt)

== Kostruksjon og utvikling ==
[[Fil:Sikorsky_Russky_Vityaz_(Le_Grand).jpg|venstre|miniatyr|300px|Russky Vityaz]]
Ilja Muromets (Sikorsky S-22) ble konstruert og bygget av [[Igor Sikorsky]] på den [[Russo-Baltique|russisk-baltiske fabrikk (RBVZ)]] i [[Riga]] i 1913. Det var basert på hans tidligere S-21 ''Russky Vityaz'', som begynte som det tomotors ''Le Grand'', en tomotors ''Bolshoi Baltisky'' før han plasserte fire ''Baltisky''-motorer i en [[Trekkfly|traktor-konfigurasjon]] langs nedre vinges forkant for å bygge Russky Vityaz — som spilte en viktig rolle i utviklingen av russisk [[luftfart]] og flermotos fly i verden.

[[Det russiske keiserdømmet|Russland]] hadde en sjanse til å bli fødestedet til det første flermotos [[passasjerfly]]. Ilja Muromets ble først planlagt og bygget som et luksuriøst fly. For første gang i luftfartens historie hadde den en isolert passasjersalong, behagelige kurvstoler, et soverom, en stue og selv det første luftbårne toalett. Flyet hadde også oppvarming og elektrisk belysning.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aircrafttoday.com/Passenger_Planes.htm |tittel=«Guide to Passenger Planes.» |besøksdato=2017-04-26 |arkiv-dato=2016-10-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161027170151/http://www.aircrafttoday.com/Passenger_Planes.htm |url-status=død }}</ref> S-22s [[førerkabin]]en hadde tilstrekkelig plass slik at flere personer kunne se piloten i arbeid. Åpningene på begge sider av skroget tillot en mekaniker å klatre ut på den nedre vinge for å utføre service på motorene under flyvningen. En luke på venstre side ga en adgang til kabinen bak førerkabin. Hovedkabinen hadde to store vinduer på hver side. Lenger bak var det en privat kabin med en køye, et lite bord og et skap. Lys kom fra en vind-drevet generator og oppvarming kom fra to eksosrør som gikk gjennom kabinen. Til tross for mange fremskritt, instrumentene på Ilja Muromets var primitive. De omfattet fire [[turteller]]e, en for hver motor, et [[kompass]], en grov [[høydemåler]] og fartsmåler, to V-formet rør og en ball som indikerte krengning, og en rekke horisontale rør vertikalt på nesen av mskroget som måte stigning og senking.<ref>Finne 1987, p. 174.</ref> Senere, i bombevariantene kom en avdrifts-indikator og et rudimentært bombesikte for å hjelpe til å treffe målet.<ref>Darcey et al. 1995, p. 38.</ref>

Den 10. desember 1913 fløy Ilja Muromets for første gang, og den 11. februar 1914, den andre [[prototyp]]en tok av for sin første demonstrasjonsflyvning med 16 passasjerer ombord. Det markerte en rekord for antall passasjerer i et fly.<ref name="Sikorsky p. 98">Sikorsky 1938, s. 98.</ref> Fra 30. juni til 12. juli 1914, ble det satt en verdensrekord med en tur fra [[St. Petersburg]] til [[Kiev]], en avstand om lag 1&nbsp;200 [[km]] og tilbake. Første etappe tok 14 timer og 38 minutter med en landing for drivstoff i [[Minsk]], og tilbake med en stopp i [[Novosokolniki]], tok enda mindre tid, om lag 13 timer.<ref>Sikorsky 1938, pp. 102–117.</ref> Sikorsky fikk anerkjennelse og [[Nikolaj II av Russland|Tsar Nicholas II]] gav ham [[Sankt Vladimirs orden]], Fjerde Grad, og arrangerte fritak fra krigstjeneste slik at han kunne fortsette sitt konstruksjonarbeid, og ga løfte om et stipend verdt 100 000 rubler fra Statsdumaen.{{tr}} Et av Sikorskys verdsatte priser var en personalig gave fra Tsaren, et diamant-besatt gull gullur han fikk senere i posten, også i anerkjennelse for hans arbeide med Ilya Muromets. Sikorski beholdt uret så lenge han levde.<ref name="Sikorsky p. 10">Sikorsky 1938, s. 10.</ref>. Under en keiserlig militærøvelse på [[Krasnoje Selo]] i juli, innviet og døpte Nicholas II Ilja Muromets Type B Militære Prototype, Nr 128, «Kievsky.»<ref>Finne 1987, pp. 53–55.</ref>

=== Produksjon ===
Under testing var Ilja Muromets utstyrt både med ski og [[pongtong]]er i påvente av nye varianter som ble produsert. Hvis det ikke hadde vært for første Verdenskrig, ville Ilja Muromets trolig ha startet flyruter samme året.

Ved begynnelsen av første verdenskrig ble Sikorsky oppmuntret av resultatene av sine flyvninger til å videreutvikle flyet til å bli den militære Ilia Mourometz, Type V, verdens første spesialbygde bombefly.<ref>Loftin, Laurence K. Jr. [http://www.hq.nasa.gov/pao/History/SP-468/cover.htm «Part I: The Age of Propellers, Chapter 2: Design Exploration, 1914–18, Heavy Bombers.»] {{Wayback|url=http://www.hq.nasa.gov/pao/History/SP-468/cover.htm |date=20060613210139 }}</ref>{{tr}}Sikorsky brukte den franske transliteration på «Ilya Muromets.»<ref>Sikorsky 1938, p. 119.</ref> Det nye tunge bombefly var litt mindre og lettere enn Type A. I interne oppheng var det 800 [[kg]] tunge bomber, og plass til opp til ni maskingeværer for selvforsvar, plassert på ulike steder, inkludert ytterst på halen. Muromets (S-25 Geh-varianten) var det første flyet i historien med en halekytter.<ref name="Sikorsky-Legacy">Sergei I. Sikorsky with the Igor I. Sikorsky Historical Archives, ''[https://books.google.fr/books?id=eE-trX3XZawC&lpg=PA6&ots=fNdmzVeVZu&dq=Sikorsky%20Ilya%20Muromets%20technical%20drawing&hl=fr&pg=PA31#v=onepage&q&f=true Images of Aviation: The Sikorsky Legacy]'', Arcadia Publishing, 2007, Charleston SC, Chicago IL, Portsmouth NH, San Francisco CA, 128 p., ISBN 978-0-7385-4995-8</ref>. Motorene var beskyttet med 5 [[millimeter|mm]] tykke stålplater. Den militære versjonen ble laget uttrykkelig for langdistanse, både for bombing og rekognosering.