Redigerer Sikkerhetstjeneste (avsnitt)

==Norge==
Sikkerhetstjenesten i Norge kan deles i to deler. Den aktive og den forebyggende sikkerhetstjenesten. Mens den aktive sikkerhetstjenesten gjerne har et offensivt tilsnitt med metoder som eksempelvis inkluderer spaning, kommunikasjonskontroll og kildeføring, er den forebyggende sikkerhetstjenesten i sin natur av defensiv karakter. Eksempler på forebyggende sikkerhetstjeneste er informasjonssikkerhet, cybersikkerhet, personellsikkerhet og objektsikkerhet.   

I Norge er ansvaret for nasjonal sikkerhet, kontraetterretning og kontraterror tillagt [[Politiets sikkerhetstjeneste]] (PST), jamfør politiloven §§ 17 b flg. PST er tillagt etterforskningsmyndighet og påtalemyndighet som sikkerhetstjeneste. 

Forebyggende sikkerhetstjeneste tilknyttet sikkerhetsloven følger sektorprinsippet, slik at hvert departement i utgangspunktet har ansvar for forebyggende sikkerhetsarbeid innen sin sektor.  

Overordnet har [[Justis- og beredskapsdepartementet]] ansvaret for den nasjonale forebyggende sikkerhetstjenesten i Norge. I praksis er dette ansvaret delegert til direktoratet [[Nasjonal sikkerhetsmyndighet]] som koordinerer den forebyggende sikkerhetstjenesten og er fag- og tilsynsmyndighet etter sikkerhetsloven på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Andre sentrale aktører innen den forebyggende sikkerhetstjenesten i Norge er [[Forsvarets sikkerhetsavdeling]] og [[Sivil klareringsmyndighet]].