Redigerer Sigvat Heggstad (avsnitt)

==Liv==
Han var sønn av filologen [[Marius Hægstad]] og bror av [[Leiv Heggstad]] og [[Olav Heggstad]].

Etter å ha tatt ''examen artium'' i 1905 fikk han [[juridisk embetseksamen]] i 1911 og ble ansatt som sekretær i kulturavdelingen i [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] i 1915.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Halbo, Sverre M. | utgivelsesår = 1933 | tittel = Norges advokater og sakførere 1932 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010400025 | side = }}</ref> Han deltok i [[studentmållag]]et og var aktiv i [[ungdomslag]]sbevegelsen. Fra 1918 til 1920 var han redaktør for ''Lagsbladet'', som ble utgitt av [[Bondeungdomslaget i Oslo]]. I 1918 utga han skuespillet ''Soldatæra'' i [[Noregs Ungdomslag]]s skuespillserie ''Skodespel aat ungdomslag'', under [[pseudonym]]et «Hergeir Soløy».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Pettersen, Hjalmar | utgivelsesår = 1924 | tittel = Norsk anonym- og pseudonymlexikon = | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Steenske | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106017 | side = 504}}</ref>

I 1936 ble han utnevnt til [[byråsjef]] i departementet. Under [[Quislings regjering|NS-regjeringen]] ble han [[ekspedisjonssjef]] i kulturavdelingen, og deltok i arbeidet med den nye rettskrivningen som skulle utarbeides under kulturminister [[Gulbrand Lunde]] (kjent som [[rettskrivningen av 1941]]). Broren Leiv var også involvert i dette arbeidet. I de følgende par årene forsvarte Heggstad rettskrivningen mot kritikk i pressen, blant annet i en artikkel i ''[[Aftenposten]]'' 15. oktober 1941, «Norsk – nordisk – germansk», som var et svar til [[Johannes Norvik]].

I 1943 skrev han en kort, [[stensil]]ert framstilling av sin fars barne- og ungdsomstid. Han har etterlatt seg en [[dagbok]] som Arne Tjelle benyttet da han skrev historien om rettskrivningen av 1941.<ref>Tjelle (1994), s. 8.</ref>