Redigerer Sigurd Mathiesen (avsnitt)

== Biografi ==
Mathiesen var sønn av en vellykket forretningsmann i Larvik; men i [[1884]] ble hans barndomshjem i Kongegata lagt i ruiner under den store bybrannen. Allerede 15-16 år gammel begynte han å skrive. På slutten av 1880-årene var han gymnasiast i [[Skien]]. Studiene ble avbrutt etter ett år på grunn av farens [[konkurs]] i 1890. I protokollene fra gymnasiesamfunnets møter signerte Mathiesen seg som «L» for «[[Lyrikk|lyrikeren]]». Klassekameraten [[Halvdan Koht]] omtaler i ''Minne frå unge år'' Mathiesens «''skrekk-forteljingar, innsett med [[mystikk]] og overnaturlege ting''», og Koht mener «''det var noko vrangkjørt i han, noko av unatur, noko over-reflektert''.» <ref>Knut Brynhildsvolls etterord i Sigurd Mathiesen: ''Unge sjeler og andre noveller'' (s. 279-80), Aschehoug, ISBN 82-03-17971-1</ref>

I [[1890-årene]] levde Mathiesen som [[bohem]] og hadde [[dikter]]ambisjoner i [[Kristiania]], «''dybt nede i alskens svineri,''» skrev han senere om den tiden. Han ble kjent med [[Vilhelm Krag]], [[Thomas Krag]] og [[Nils Collett Vogt]] som i 1893 hjalp ham å få tre dikt tatt inn i ''[[Samtiden]]''. I 1895 brøt han over tvert med sine litterære sysler og tok arbeid på en annen kant av landet. Først i 1897 kom han tilbake til Kristiania og lot seg innskrive på Otto Andersens skole. I [[1898]] tok han [[examen artium]] som privatist på latinlinjen. Deretter fikk han en del noveller trykt i ''Dagbladet''.  Våren [[1900]] dro han til [[USA]], der han bl.a. var gårdsarbeider på onkelens farm på prærien. Etterhvert reiste han til New York der han bodde hos en tante i [[Brooklyn]].

Novellen "Flora" bygger på stemninger fra da han satt i tantens [[karnapp]]vindu og så utover «''Windsor Terrasses taarnede tage (...) voksede der selsomme erindringer frem (...) i ham fra et fjernt, uvirkeligt liv, jeg muligens har levet.''» [[Filolog]]en [[Peter Groth]] som han ble kjent med i New York, leste noen av novellene hans og rådet ham til å reise hjem. Groth skaffet ham jobb om bord på en dansk amerikabåt. Høsten 190 ankom Mathiesen Kristiania. I ''Hide Unas'' har han skildret sitt mislykkede foredrag i [[brødrene Hals]]' konsertlokale, som han hadde leid for å fortelle om amerikareisen sin. Mathiesen dro deretter på foredragsturné høsten 1902 og gjorde stor suksess. Samme våren hadde han oppholdt seg i [[Jylland]] mens han arbeidet med novellene sine. I [[København]] fikk han den ene, "Blodtirsdagen", antatt av [[Valdemar Vedel]], [[redaktør]] i ''Tilskueren''. Våren [[1903]] utkom debutboken hans. Vedel skrev i sin anmeldelse at «''Fortæller[[fysiognomi]]et og Fortælletonen er nok noget [[Knut Hamsun]]sk, dog ofte næsten uhyggelig ægte.''» <ref>Sigurd Mathiesen: ''Unge sjeler og andre noveller'' (s. 280-3)</ref> Hverken i Norge eller Danmark sparte kritikerne på sine lovord. 25 år senere skrev [[Ronald Fangen]] i ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' at «''det var en av de mest særpregede og lovende debuter som vårt land har kunnet opvise siden århundreskiftet. Denne lille novellesamling lignet ikke noe annet i vår [[litteratur]].''»  I 1915 satte Gunnar Heiberg en slags unnskyldning på trykk på vegne av sine forfatterkolleger. Den het ''Til en ukjendt'', og stod å lese i ''Tidens Tegn'': «''Det er os endnu mindre flatterende, at han naadde os med sin bævende intensitet, men blev fornegtet av os.(...)Allerede det maanegrønne, halvgiftige som staar av hans digtning kan bidra til at forlene vore fjæs med et muntert skjær av midlertidig opstandelse. Vi faar være gla om vi undgaar at se ut som Mathiesen selv havde digtet os.''»<ref>Sigurd Mathiesen: ''Unge sjeler og andre noveller'' (s. 276-7)</ref>

Mathiesen var i flere år bosatt i [[Fredriksvern]] sammen med forfatteren [[Anna Munch]]. Etterhvert giftet de seg, men ble skilt etter en kort stund. I [[1916]] kjøpte han et [[hus]] i [[Langesund]], kalt ''Nannasæter'', og tok til seg pleiesønnen WilhelmGraff i [[1918]]. I brev til Halvdan Koht tar Mathiesen opp muligheten for legal [[adopsjon]] av pleiesønnen og ivaretakelse av fremtidige inntekter fra forfatterskapet, «''især hvis miraklet skulde ske efter min død=at mine bøker blir solgt i flere oplag. Saa galt har nemlig hændt før.''» Mathiesen fortsatte å skrive helt frem til [[1950]]. Han var syk og fattig, men pleiesønnen sørget for hans livsopphold. Mathiesen ligger begravet i [[Langesund]], hvor det også befinner seg et lite Sigurd Mathiesen-[[museum]]. En [[byste]] av Sigurd Mathiesen, utført av [[Jens Munthe Svendsen]], ble reist ved «Trappene» i [[Bøkeskogen (Larvik)|Bøkeskogen]] i [[Larvik]] i [[1971]], på dagen hundre år etter hans fødsel.