Redigerer Sigurd Islandsmoen (avsnitt)

== Liv og virke ==

=== Bakgrunn ===
Islandsmoen vokste opp på gården [[Islandsmoen]] i [[Sør-Aurdal]] som den yngste av åtte søsken, i et hjem preget av musikk og sang.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Gaukstad, Øystein (1912-1996) | utgivelsesår = 1973 | tittel = Toner fra Valdres | isbn = 8299016606 | utgivelsessted = Leira | forlag = Valdres bygdeboks forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014041526002 | side = 89 flg }}</ref> Da han var liten og var med på seteren hadde han en planke med orgeltangentene påtegnet, og når han «spilte» så hørte han tonene inni seg. Sitt første virkelige «orgel» fikk Islandsmoen som ni-åring, et [[harmonium]] laget av en farbror. Helt siden guttedagene var han levende opptatt av å samle og notere ned folketoner. Og det var på en reise for å samle inn slike at han i 1934 fikk tanken om å skape det som skulle bli ett av hans storverk, et [[Rekviem (musikk)|rekviem]].<ref>Folketoner fra denne reisen er trykt i [[Øystein Gaukstad]] sin bok ''Toner fra Valdres'', Valdres bygdeboks forlag, Gjøvik, 1973</ref>

Blant søsknene var den eldre broren, [[Olaus Islandsmoen]] (1873-1949).<ref>{{Kilde bok| forfatter = Bagn bygdesamling | utgivelsesår = 2000 | tittel = Bagn bygdesamling: ein gløtt av gamletida | utgivelsessted = [Bagn] | forlag = [Samlinga] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101000033 | side = }}</ref>

{{Sitat|align=left|Den innsats Sigurd Islandsmoen hittil har rukket å gjøre i norsk kirkemusikk er intet mindre enn imponerende. Når den er så lite kjent av de fleste, har det alene sin grunn i Islandsmoens medfødte redsel for alt som heter reklame.|Domorganist [[Arild Sandvold]] (1895&ndash;1984)<br />Fra forordet til urfremførelsen av «Requiem»}}

=== Utdannelse ===
Han tok lærereksamen ved [[Elverum lærerskole]] i 1904, og jobbet som lærer fra 1904 til 1916. Først jobbet han som lærer og organist noen år i hjembygda [[Bagn]], og senere virket han de siste seks årene som musikklærer i [[Gjøvik]]. Hjemme i Bagn ble en stor del av bygdas øvrige musikkliv drevet av to av hans brødre. I Gjøvik etablerte han et musikkdramatisk selskap. Både før og etter lærerstudiene studerte han ved [[Norges musikkhøgskole|Musikkonservatoriet i Oslo]], blant annet under [[Gustav Fr. Lange]], og senere også i [[Leipzig]] i [[Tyskland]] under [[Max Reger]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Vollsnes, Arvid O. (1945-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Komponisten Ludvig Irgens-Jensen: europeer og nordmann | isbn = 8203224458| utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042804017 | side = 17}}</ref>

=== Yrkesliv ===
Gjennom sin posisjon som organist i [[Moss]] (1916&ndash;1961) gjorde han en stor innsats for byens musikkliv. Etter prøveoppføringer i 1919 av [[Joseph Haydn|Haydn]]s [[Årstidene (Haydn)|Årstidene]] og seinere [[Mendelssohn]]s [[Elias (Mendelssohn)|Elias]], tok Islandsmoen initiativet til å danne [[Moss korforening]] i 1920. Senere tok han initiativet til dannelsen av [[Moss orkesterforening]] i 1924 etter en meget vellykket oppføring av [[Händel]]s [[Judas Maccabæus]]. Samarbeidet mellom disse førte til oppføring av en rekke store verk for [[sangkor|kor]] og [[orkester]]. Han ledet hele 49 oratoriefremføringer med Moss korforening, og er regnet som selve drivkraften i musikklivet i byen fra denne tiden.<ref name=":2">{{Kilde bok| forfatter = Grinde, Nils (1927-2012) | utgivelsesår = 1981 | tittel = Norsk musikkhistorie: hovedlinjer i norsk musikkliv gjennom 1000 år | isbn = 8200056392 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121105006 | side = 329 }}</ref>

Tiden i Leipzig er antatt å ha hatt stor innflytelse på hans musikalske utvikling. Det gjaldt særskilt organisten [[Karl Straube]] (1873&ndash;1950) og dirigenten [[Arthur Nikisch]] (1855–1922) som ledet [[Gewandhausorchester Leipzig|Gewandhaus-orkesteret]]. De to sistnevnte trekkes frem som personligheter som påvirket ham i særlig grad. De senromantiske strømningene og [[Kromatisk skala|kromatisk]] [[harmonikk]] påvirket ham betydelig. Islandsmoen ble siden aldri helt familiær med resten av samtidsmusikken, og det er sagt om ham at han ble født et hundreår for sent til å bli regnet blant de store klassiske komponistene.

Sigurd Islandsmoen var aktiv i musikklivet helt til det siste og ledet i 1964, samme året som han døde, uroppførelsen av sin historiske opera, «Gudrun Laugar».

Monumentet på Bagn kirkegård er utført av [[Ståle Kyllingstad (1903–1987)|Ståle Kyllingstad]].<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1983 | tittel = Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere | isbn = 8200065359 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524004 | side = }}</ref>