Redigerer Sigrid Undset (avsnitt)

== Livsløp ==
=== Barndom og tidlig yrkesliv ===
[[Fil:Sigrid Undsets barndomshjem.jpg|miniatyr|left|Sigrid Undsets barndomshjem, morfarens hus i Kalundborg]]
[[Fil:Sigrid Undset sammen med søstrene Signe og Ragnhild, 1894 (6943186245).jpg|miniatyr|Sigrid Undset med søstrene Signe og Ragnhild (1894){{byline|Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Sigrid Undset young.jpg|thumb|Den unge Sigrid Undset]]
Undset ble født den 20. mai 1882 i [[Kalundborg]] i [[Danmark]], som datter av [[arkeolog]]en [[Ingvald Undset]] og hans danske kone [[Charlotte Undset]], født Gyth. I april 1884 ble deres andre datter, Ragnhild, født, og i juli flyttet familien til [[Oslo|Kristiania]] (dagens Oslo), etter at Stortinget hadde bevilget Ingvald Undset et statsstipend på 3000 kroner i året.<ref>Anderson (1989), s. 51</ref> Sigrid Undset har senere skrevet om barndom på [[Fagerborg]] ved [[Stensparken]]. De bodde på flere ulike adresser ved parken, lengst i [[Lyder Sagens gate 10]]. Der ble hennes søster Signe født i 1887. 

Hun begynte ikke på skolen før hun var åtte år. Før den tid hadde moren undervist henne. Hun begynte rett i tredje klasse på [[Fru Ragna Nielsens skole|Ragna Nielsens latin- og realskole]].<ref>Ørjasæter (1993), s. 26</ref>

Sommeren [[1892]] var familien hos farens foreldre i [[Trondheim]]. Sigrid Undset opplevde her sin første kontakt med [[saga]]tidens dikting, da hun leste [[Njåls saga]]. Tilbake i Oslo leste hun sagaene høyt for faren, som lå på sitt siste etter lengre tids sykdom. Slik ble hun kjent med norrøn litteratur, vikingtiden og middelalderen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112305039|tittel=Sigrid Undset : en studie i kristen realisme|etternavn=Winsnes|fornavn=A.H.|utgiver=Aschehoug|år=1982|isbn=8203107133|utgivelsessted=Oslo|side=32|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=e-bok fra bokhylla.no}}</ref> 

Faren døde 3. desember 1893. <!--venter på medisinsk artikkel for å komme litt nærmere hvilken sykdom det var, men i dansk Wikipedia står det (ureferert) at det sannsynligvis var multippel sklerose--> I 1934 skrev hun ''Elleve år'', en selvbiografisk roman om sin barndom fram til farens død. 

Etter farens død ville moren at Sigrid skulle ta videre skolegang, men Sigrid visste at moren hadde dårlig råd etter hun ble enke. Sigrid tok derfor handelsskolen og fikk jobb som kontordame som 17-åring. Den jobben hadde hun i ti år.<ref>Slapgard (2007), s. 239, 241</ref> Det man vet om hennes ungdomsår, er i hovedsak blitt kjent gjennom brevene hun skrev til sin svenske brevvenn Andrea Hedberg. De av brevene som er bevart er publisert i boken ''Kjære Dea''.<ref>{{Kilde bok|forfatter1=Undset, Sigrid|forfatter2=Undset-Svarstad, Christianne (red.)|tittel=Kjære Dea|utgivelsesår=1979|utgiver=Cappelen|kommentar=[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052006093 e-bok fra bokhylla.no]}}</ref>

[[Fil:Bjerkebæk Lillehammer.jpg|thumb|Sigrid Undsets hjem på Bjerkebæk]]

Sigrid Undset var forfatter ved siden av kontorjobben. Hun ønsket å være forfatter på heltid, men drømmen måtte vente. Tre år etter debutromanen ''Fru Marta Oulie'', som kom ut i 1907, kunne hun bli forfatter på heltid.

Fra omkring 1917 utviklet Undset en lidenskapelig interesse for monsignor [[Robert Hugh Benson]]s forfatterskap. Mange av hans verker skulle hun etterhvert oversette til norsk.<ref> Geir Hasnes, ''Sigrid Undset and the Saints'', "The Northern Muse: Celebrating Sigrid Undset", November/December 2021, [[St Austin Review]], pages 4-7.</ref>

=== Voksenliv ===
Sigrid Undset fikk stipend fra Theodor Henrichsens legat, og reiste til Italia. Der levde hun i et kunstnermiljø. Hun traff maleren [[Anders Svarstad]], og de forelsket seg. Hun var 27 år, og han var 40. Han var allerede gift og hadde tre barn, så forholdet deres måtte holdes hemmelig da de kom tilbake til Kristiania. I 1912 giftet de seg i det norske konsulatet i [[Antwerpen (by)|Antwerpen]].

Etter bryllupet reiste de til London og var der i et halvt år, og deretter til Roma. I Roma 1913 ble sønnen Anders født. Han holdt på å dø, og Sigrid reiste hjem til moren med ham, mens mannen kom hjem tre måneder senere. 

Ekteskapet var preget av lange adskillelser, og begge jobbet mye. Paret fikk to barn til; datteren Maren Charlotte, som hadde epilepsi og var psykisk utviklingshemmet og sønnen Hans.

I 1919 flyttet Sigrid Undset og mannen fra hverandre. Hun flyttet til Bjerkebæk ved Lillehammer. Hun var gravid, og det var hun som tok med seg barna. Helt fra hun var ung skrev hun alene om natten, mens hun drakk kaffe og røyket sigaretter. Denne vanen tok hun nå opp igjen for å få tid til å skrive.<ref>Ørjasæter (1993), s. 90, 146</ref> 

Litt senere sa Sigrid Undset at hun ville skilles fordi hun ville bli katolikk. 1. november 1924 konverterte hun.<ref name="DS"/> 7. mars 1927, på festen for [[Thomas Aquinas]], mottok hun drakten (i form av et lite [[skapular]] eller medaljong) som medlem av Dominikanernes tredjeorden (hun ble tertiær, det som nå kalles legdominikaner) og tok navnet søster Olave. Ett år senere, 7. mars 1928, avla hun løfte om å leve etter tredjeordenens regler resten av sitt liv.

=== Invasjonen av Norge og flukt i 1940 ===
På grunn av sin markerte holdning mot [[Adolf Hitler|Hitler]] og [[nasjonalsosialisme|nazismen]], og sitt engasjement for [[holocaust|jødenes skjebne]], måtte hun rømme fra Norge etter invasjonsdagene i 1940. Undset var i Oslo 9. april (hun bodde på [[Bondeheimen]] som vanlig) og reiste til Lillehammer som hun forlot etter få dager (20. april) da tyske styrker nærmet seg byen. De britiske styrkene ga 20. april opp en stilling sør for Lillehammer og tyske styrker var ventet til byen i løpet av dagen. Det var frykt for at hun ville bli arrestert og myndighetene anbefalte henne forlate byen. Undset brente brev og andre potensielt farlige papirer i huset før hun reiste.<ref name=":2" /><ref name="Anderson" /> 

Nordover gjennom [[Gudbrandsdalen]] fikk hun skyss med militær lastebil. På Otta hadde NRK satt opp en provisorisk radiosender og hun holdt der en tale til det norske folk. Ifølge Gidske Anderson leste Undset og Paasche inn sine taler på plate som ble sendt med fly til Storbritannia og så kringkastet over BBC til Norge. Dette var Undsets første tale under krigen. Hun ble værende noen dager i Dovre sammen med sin venn professor [[Fredrik Paasche]] og hans familie. Hun reiste videre til et bombet og brennende [[Åndalsnes]], videre til Molde og nordover kysten med fiskeskøyten «Krysseren» (ført av Knut Huse) med kurs for Tromsø. «Krysseren» var rekvirert av den frie norske marine til å frakte proviant, soldater og krigsfanger. Båten var full av våpen, proviant og soldater da Undset gikk ombord. Blant sivile ombord var redaktøren [[Olav Scheflo]] og [[Dagmar Loe]] samt tyske flyktninger inkluder fem jødiske. Undset hadde tenkt å gå i land i Bodø, men der ble ingen sivile sluppet i land og Undset reiste sørover igjen til [[Mo i Rana]] der det er kort vei til Sverige. Fra Rana reiste hun inn i [[Sverige]] 8. mai via [[Umbukta]]. Hun var ikke kledd for å ta seg over fjellet på snøføre og hun var tungfør og ikke sprek. Med hjelp av lokale norske menn fra området ble hun trukket på slede over fjellet sammen med Scheflo som var invalidisert av leddgikt. Etter 14 timer i snøen kom de til bebyggelse på svensk side. Undset kom 10. mai med tog til Stockholm der hennes søster bodde.<ref name="Anderson">{{Kilde bok | forfatter = Anderson, Gidske | utgivelsesår = 1989 | tittel = Sigrid Undset | isbn = 8205184011 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031205009 | side = }}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022448050|tittel=Sigrid Undset|forfatter=Ørjasæter, Tordis|forlag=Norges banks seddeltrykkeri|år=1999|isbn=8275531403|utgivelsessted=Norge|side=|utgivelsesår=}}</ref><ref name=":1">Strøksnes, Morten: Sol og stål. ''Dag og Tid'', 15. mai 2020.</ref> Fra Sverige reiste hun til [[USA]], hvor hun under krigen utrettelig forsvarte Norge og de allierte i en rekke artikler og foredrag.

Hun fulgte regjeringen og statsapparatet. Sammen med henne var også [[Fredrik Paasche]] og [[Olav Scheflo]] med sine familer, blant dem Scheflos datter, den senere journalisten [[Dagmar Loe]]. På veien stoppet hun på Otta og holdt en radiotale som skal ha fått Goebbels til å øyeblikkelig å forby bøkene hennes.<ref>''Dag og Tid'', 22. mai 2015, s.27.</ref> Reisen gikk gjennom Sverige og Sovjetunionen til [[Vladivostok]] og videre med båt vi Korea til Tsuruga i Japan. Undset var imponert over hvor velstelt og velfungerende alt var i Japan (inkludert det okkuperte Korea) sammenlignet med Sovjetunionen. Hun hadde studert japansk litteratur og kunst, og ble betatt da hun for første gang fikk se landet med egne øyne. Hun satte særlig pris på japansk hagekunst og perfeksjonismen i håndverk og dagligliv. Undset hadde under oppholdet i Japan vanskelig for å forstå at landet var i krig, bortsett fra at hun merket mangelen på ris og at myndighetene var brutale mot personer mistenkt for spionasje. Hun mente befolkningen var passive og hadde blitt lurt inn i militarisme og aggressiv utenrikspolitikk av makthaverne. Mens de ventet på båtskyss besøkte hun sammen med sønnen Hans [[Nara (Nara)|Nara]] og [[Kyoto]], og skrev livaktige skildringer av det hun opplevde. Hun reiste med tog til [[Kobe]] og videre til båt via [[Honolulu]] til [[San Francisco]] (der hun ankom 26. august 1940). Etter noen dager i California reiste hun og sønnen Hans til New York med tog. Det hadde da gått fem måneder siden hun flyktet fra hjembyen Lillehammer.<ref name=":0">Strøksnes, Morten: Siste stopp Brooklyn. ''Dag og Tid'', 22. mai 2020.</ref><ref name=":1" />

Sønnen Anders Castus Svarstad falt ved [[Kampene i Gausdal]] ved [[Segalstad bru]] 27. april 1940.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Våre falne | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042900069 | side =272 }}
</ref>

=== Tiden i USA ===
I [[USA]] arbeidet hun for Norges frigjøring. Hun var en ivrig patriot og skrev artikler og holdt foredrag for et fritt Norge. Hun argumenterte under og etter krigen for at tyskerne burde underlegges vitenskapelig undersøkelse særlig av sinnssykeleger. Undset argumenterte med at Tyskland etter krigen måtte bygges økonomisk opp igjen så fort som mulig, både av kristne/humanitære grunner og for å hindre ny krig. Undsets sterke motvilje mot Tyskland og tyskere begynte lenge før krigen, trolig fra sin danske mor. I New York ble hun tatt mot av den kjente forleggeren [[Alfred Knopf]] (grunnlegger av forlagshuset Alfred A. Knopf) og hun besøkte Knopf og familien privat.<ref name=":0" /> 

Undset holdt sin første offisielle tale i [[Brooklyn]] i oktober 1940 og uttrykte der pessisme selv om demokratiene etterhvert skulle vinne over diktaturene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bliksrud, Liv | utgivelsesår = 1997 | tittel = Sigrid Undset | isbn = 8205247714 | utgivelsessted = Norge | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042004068 | side = }}</ref>

=== Etterkrigstiden ===
Undset kom tilbake til Norge 21. juli 1945 med lasteskipet Montevideo, offisielt som hjelpemannskap for å få plass. Okkupasjonsmakten hadde brukte Bjerkebæk som fødehjem for norske kvinner som skulle ha barn med tyske soldater og huset var nokså nedslitt da hun kom hjem. Inventaret var til dels ramponert. Boksamlingen hadde Undsets venner på Lillehammer reddet ut og oppbevarti kjelleren på [[Romedal kirke]].<ref name=":2" /> Etter krigen reiste Undset hjem til Bjerkebæk ved Lillehammer. Der bodde hun til sin død.

Undset opptrådte siste gang offentlig 29. mai på Domkirkeodden i forbindelse med 25 års jubileum for St Torfinns menighet. Hun døde på Lillehammer sykehus den 9. juni 1949.<ref name=":2" />