Redigerer Signe Larsen (avsnitt)

== Liv og virke ==
Signe Marie<ref name=":4" /> Larsen var oppvokst på Lillehammer.<ref name=":0" /> Hun var datter av politimannen [[Sigvard Larsen]], som ble politibetjent på Lillehammer etter å ha tjenestegjort noen år i Kristiania-politiet.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017040348284|tittel=Oslo politiforening|forlag=Foreningen|side=|utgivelsesår=1969}}</ref> På den tiden var det store klasseforskjeller i Norge, og det var svært uvanlig at en polititjenestemanns barn tok artium og videre utdannelse; skolegang var dyrt, og det var i stor grad foreldrene som måtte bekoste barnas utdanning. Det var også uvanlig at jenter, ikke minst døtre av politimenn. fikk anledning til å ta høyere utdannelse. I familien Larsen var det tre barn; to sønner og datteren Signe. De to brødrene ble henholdsvis tannlege og yrkesoffiser; Signe Larsen tok artium på Lillehammer i 1903, og var dermed en av de tre første pikene på Lillehammer som tok artium.<ref name=":8" /><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=De kvinnelige studenter! I Lillehammer og distriktet.|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19300228_86_25_1|side=1|avis=Lillehammer Tilskuer|dato=1930-02-28|sitat=Ved Lillehammer høiere skole tok de første piker artium i 1903. Det var Signe Larsen (nu grevinne Wass), Dagny von Krogh og Eleanor Støren.}}</ref> Deretter tok hun lærereksamen i Kristiania i 1906, ved [[Hartvig Nissens skole|Nissens lærerskole]].<ref name=":6" /><ref name=":8" /> Hun arbeidet som lærer i seks år, frem til hun ble ansatt som sekretær i den norske filialen av det internasjonale Røde Kors i 1915 eller 1916.<ref name=":8" /><ref name=":2" />

I 1915 het den nye arbeidsgiveren hennes «Foreningen for Pleie av Syke og Saarede i Feldt og for Understøttelse av Saarede og Falnes Efterladte». I 1916 ble den norske foreningen omorganisert; den fikk navnet Norges Røde Kors, og den øverste administrative stillingen ble endret fra ''sekretær'' til ''generalsekretær''. Signe Larsen fortsatte som organisasjonens generalsekretær frem til 1920. Avisnotiser og annonser fra disse årene viser at hun blant annet reiste rundt i Norge og holdt lysbildeforedrag om Røde Kors' virksomhet i krig og fredstid. Hennes virke som sekretær for Norges Røde Kors' landsstyre falt sammen i tid med første verdenskrig, og dette preget i stor grad hennes arbeid. Blant annet fortalte hun både i foredrag og i et intervju med damebladet Urd om hvordan det norske hovedkontoret også drev det såkalte «Hjælpekontoret» for å hjelpe nødlidende soldater og sivile:<blockquote>«Hvad er det nu De egentlig vil? sier jeg, idet jeg plaserer frk. Signe Larsen, sekretær for landsforeningen av Norges "Røde Kors", i den inderste sofakrok i det inderste hjørne av vort inderste redaktionskontor. Jeg ser nemlig straks paa den resolutte dame at hun vil komme til at sitte lenge -  - .|  -  Hvad vi vil? sier hun. - Vi vil ha penger, mange penger, mest mulig penger.

(---) - Ja, "Hjælpekomiteen" sorterer ind under "Røde Kors". Dens mission er at ta sig av krigsfanger i utlandet, formidle "Liebesgaben", pengeforsendelser, brever, eftersøke savnede soldater, o.m.m.m.».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881042_001|tittel=Røde Kors. "Hvad vi vil."|forlag=A/S Urd|utgivelsessted=Oslo|side=|sitat=Hvad er det nu De egentlig vil? sier jeg, idet jeg plaserer frk. Signe Larsen, sekretær for landsforeningen av Norges "Røde Kors", i den inderste sofakrok i det inderste hjørne av vort inderste redaktionskontor. Jeg ser nemlig straks paa den resolutte dame at hun vil komme til at sitte lenge -  - .{{!}}  -  Hvad vi vil? sier hun. - Vi vil ha penger, mange penger, mest mulig penger. (---) - Ja, "Hjælpekomiteen" sorterer ind under "Røde Kors". Dens mission er at ta sig av krigsfanger i utlandet, formidle "Liebesgaben", pengeforsendelser, brever, eftersøke savnede soldater, o.m.m.m.|utgivelsesår=1916}}</ref></blockquote>Etter [[første verdenskrig]] var det sentrale Europa preget av hungersnød og generelt en stor humanitær krise. Norge hadde vært nøytralt under denne krigen, og de færreste nordmenn var personlig berørt av krisen i Europa. Norske veldedige organisasjoner så det som sin plikt å sende hjelp til de nødlidende lenger sør, og det ble opprettet en såkalt «Hungersnødkomité», der blant annet Norges Røde Kors, Norsk Landmandsforbund og Filantropisk Komité var representert.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018080981100_001|tittel=Årbok for Nordfjord : Wiener barn til Noreg i 1920|etternavn=Denk|fornavn=Ingrid|forlag=Sogelaget|utgivelsessted=Sandane|side=110|utgivelsesår=2011}}</ref> Signe Larsen gikk inn som sekretær for denne komiteen. Komiteen  samlet i løpet av 1919 inn hele 1,8&nbsp;millioner i kontanter, og mat og klær til en verdi av 2&nbsp;millioner kroner. Hjelpen ble sendt med tog til Wien, og Signe Larsen var med på det første toget, som forlot Kristiania i desember 1919.<ref name=":1" /> Hun tilbragte til sammen halvannen måned i Østerrike og Ungarn, og sendte hjem rapporter om hjelpebehovet derfra.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019012281056_001|tittel=Fra Hungersnødkomiteen|forlag=Nylænde|utgivelsessted=Christiania|side=110|sitat=har vi modtat følgende henvendelse: "Fra vor sekretær frk. Signe Larsen, som har været en tid i Budapest, og fra vor generalkonsul der, v. Gregersen, er kommet rystende skildringer av den rædselsfulde tilstand i Ungarn. Paa hospitalerne mangler sengklær, skjorter, saape m.v. Spædbarn i hjemmene maa tildels svøpes i gamle aviser. {{!}} Hungersnødkomiteen har besluttet at sende klær, tran, melk etc. snarest mulig til Budapest. Vi retter indtrængende opfordring til folk i by og paa land snarest at sende komitéen - under adresse Møllergt. 43 - lakner, haandklær, servietter, undertøi m.v. Sakerne maa være renvasket og om mulig hele.  (---)"|utgivelsesår=1920}}</ref> Etter hjemkomsten fortsatte hun innsatsen ved å reise rundt og holde foredrag om nøden hun hadde vært vitne til, for å samle inn flere penger som kunne brukes til nødhjelp.<ref name=":0" />

I 1920 sa Signe Larsen opp stillingen i Røde Kors; årsaken skal ha vært at hun var utslitt etter det store arbeidspresset gjennom mange år.<ref name=":2" />

I 1925 giftet hun seg i Romania med den rumenske greven og juristen Georg Wass de Czege et Szentegyed (1879<ref name=":7" />–1929).<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Egteskab|utgivelsessted=Lillehammer|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19250720_81_82_1|side=|avis=Lillehammer Tilskuer|dato=1925-07-20|sitat=blev indgaat 11. juli i Taya bei Gerla, Rumænien, av frøken Signe Larsen, Lillehammer, tidligere generalsekretær i Røde Kors, og grev Georg Wass, Rumænien.}}</ref><ref name=":2" /> I hjemlandet var Georg Wass en høyt avholdt dikter og komponist, og ble omtalt som en et «helt usedvanlig talentfuldt menneske» og «alles yndling».<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Dødsfald i utlandet.|utgivelsessted=Lillehammer|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_lillehammertilskuer_null_null_19290408_85_39_1|side=|avis=Lillehammer Tilskuer|dato=1929-04-08}}</ref> Etter bare fire års ekteskap døde ektemannen i 1929, og hun dro tilbake til Norge der hun kjøpte seg hus i Stavanger.<ref name=":2" />