Redigerer Sigmund Freud (avsnitt)

== Liv og familie ==
[[File:Pribor - Birthplace of Sigmund Freud.jpg|thumb|left|Sigmund Freuds fødested i Freiberg ([[Příbor]] i Tsjekkia i dag).]]
Sigmund Schlomo Freud ble født [[6. mai]] [[1856]] i Freiberg i [[Mähren]] i [[Østerrike-Ungarn]] (nå [[Pribor|Příbor]] i [[Tsjekkia]]).<ref name="Scott1956">Scott, W. C. M. (1956). Sigmund Freud, 1856-1939. ''Canadian Medical Association Journal,'' 74(9), 744. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1823063/</ref> Freud ble født inn i en [[Askenasiske jøder|askenasisk]] [[jøde|jødisk]]<ref name=":0" /> familie i Freiberg (Příbor, Mähren, i Østerrike-Ungarn – nå en del av Tsjekkia). I en alder av 21 år forkortet han sitt fornavn fra Sigismund til «Sigmund». 

Han var den førstefødte av tre brødre og fem søstre og hadde halvsøsken fra farens tidligere ekteskap. Moren var 20 år yngre enn faren. Familien flyttet til Wien da Sigmund var 4 år gammel.<ref name=":0" /> Hans familie hadde forholdsvis dårlig økonomi og bodde i en overbefolket leilighet,{{tr}} men foreldrene satte alt inn på å fremme hans intellekt og favoriserte ofte Sigmund fremfor de andre søsknene. Hans begavelse ble tidlig oppdaget og dyrket.<ref name="Scott1956" /><ref name=":0" /> Han ble rangert som den beste eleven i seks av åtte år med skolegang.<ref name=":0" /> 

Han gikk videre til å studere medisin ved [[universitet]]et i [[Wien]] da han var 17 år gammel (fra [[1873]] til [[1881]]) der han møtte betydelig [[antisemittisme]]. Han spesialiserte seg i [[nevrologi]] der det var utsikter til en økonomisk gunstig karriere.<ref name="Scott1956" />

Lite er kjent om Freuds barndom, siden han ødela personlige papirer i [[1885]] og igjen i [[1907]]. Senere ble papirene hans oppbevart i [[Sigmund Freud Archives]], og bare tilgjengeliggjort for hans offisielle biograf [[Ernest Jones]] og noen andre medlemmer av den indre sirkelen av [[psykoanalyse]]-tilhengere.{{tr}} I 1929, da han var over 70 år, begynte han ta daglige notater som en slags dagbok på løse ark på skrivebordet. Han fortsatte med dette til han døde. Notatene er tilgjengelig for ettertiden.<ref>Molnar, M. T. (1992). ''The diary of Sigmund Freud, 1929–1939: A record of the final decade.'' Charles Scribner's Sons.</ref><ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=THE DIARY OF SIGMUND FREUD 1929–1939. A RECORD OF THE FINAL DECADE|publikasjon=The Scandinavian Psychoanalytic Review|doi=10.1080/01062301.1997.10592559|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/01062301.1997.10592559|dato=1997|fornavn=Kim|etternavn=Larsen|serie=|språk=en|bind=20|hefte=1|sider=113–119|issn=0106-2301|besøksdato=2023-11-12}}</ref> Freud ønsket å bli husket for sitt faglige arbeid og mente hans privatliv skulle forbli hans eget.<ref name="Scott1956" /> Etter Anna Freuds død i 1982 ble Freuds etterlatte eiendeler katalogisert med sikte på Freud-museum og det ble lettere å få mening av ut av Freuds personlige notater. I 1992 ga Michael Molnar ut redigert og kommentert utgave av dagboken fra årene 1929-1939.<ref name=":1" />

I førtiårsalderen ble Freud rammet av flere psykosomatiske forstyrrelser i tillegg til dødsangst og andre fobier.<ref name="Corey67">Corey 2001, s. 67</ref> I denne perioden utforsket han sine egne [[drøm]]mer, minner og sin egen personlighetsutvikling. Gjennom denne selvanalysen erkjente han sin fiendtlighet mot sin far, og seksuelle følelser fra barndommen rettet mot sin mor.<ref name="Corey67" /> Denne livsfasen, med de tilhørende følelsesmessige vanskelighetene, blir ansett som den mest kreative perioden i Freuds liv. Dette var også hans første møte med [[Ødipuskompleks|ødipuskomplekset]].

Etter å ha publisert bøker om menneskets underbevissthet i [[1900]] og [[1901]] med stor suksess, ble Freud oppnevnt til professor ved universitetet i Wien, der han opparbeidet seg en lojal krets av tilhengere.

Freud var lite tolerant overfor kolleger som avvek fra hans psykoanalytiske doktriner. Han prøvde å fordrive de som var uenige med bevegelsen eller nektet å akseptere visse nøkkelpunkter i hans teori.<ref>Corey, 2001</ref>{{bedre kilde}} De viktigste eksemplene på dette var [[Carl Jung]] og [[Wilhelm Reich]]. Freud forfattet et angrep på både Jung og [[Alfred Adler]] i artikkelen «On the History of the Psycho-Analytic Movement» ([[1914]]).

I [[1930]] ble Freud tildelt [[Goethe]]prisen av byen [[Frankfurt am Main]] som en anerkjennelse av hans bidrag til psykologien. Samme år døde Freuds mor. I [[1933]], da Hitler og [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] grep makten i Tyskland, ble Freuds bøker [[Nasjonalsosialistenes bokbrenning|brent]] offentlig av [[Sturmabteilung|SA]]. 

=== Eksil i Storbritannia ===
Etter [[Tysklands historie (1933-1945)|Tysklands]] ''[[Anschluss]]'' ble Freud og hans familie truet og trakkassert av [[Gestapo]], blant annet stjal nazistene noen av Freuds penger og forlagshuset han drev ble satt under administrasjon. Få dager etter Anschluss ble Anna Freud tatt med til Gestapos hovedkontor og forhørt. En eldre mann ble banket opp av nazistene da han ble tatt for å være Freud. Freud vegret seg mot å forlate Wien. Ernest Jones kom fra London og Marie Bonaparte kom fra Frankrike for å bistå. Italias ambassadør til Østerrike talte Freuds sak på grunn av den italienske psykoanalytikeren Edoardo Weiss' innflytelse på [[Benito Mussolini|Mussolini]]. Freud reiste fra [[Østerrike]] med sin familie med finansiell hjelp fra sin pasient og venn, [[prinsesse]] [[Marie Bonaparte]], [[Ernest Jones|Ernst Jones]] og USAs ambassadør William Bullock. [[4. juni]] [[1938]] fikk de tillatelse til å forlate Østerrike og reise til [[Frankrike]]. Martha Freud, Minna (Marthas søster), Mathilde Freud med ektemann, Martin Freud (med kone og to barn), Ernst Halberstadt, Anna Freud, legen Josephine Stross og hushjelpen Paula Fichte var med i reisefølget.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Anna Freud and the Holocaust: Mourning and survival guilt|publikasjon=The International Journal of Psychoanalysis|doi=10.1111/1745-8315.12250|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1111/1745-8315.12250|dato=desember 2014|fornavn=John J.|etternavn=Hartman|serie=|språk=en|bind=95|hefte=6|sider=1183–1210|issn=0020-7578|besøksdato=2023-11-12}}</ref> 

De trengte innreisetillatelse til Storbritannia som var nølende med å ta i mot jødiske flyktninger fra kontinentet. Jones fikk i mars 1938 i stand en avtale med britiske myndigheter om innreise for 18 voksne og 6 barn. De måtte betale avgift til nazi-regimet for å forlate Østerrike. Freuds samling av antikviteter ble tatt med etter at Marie Bonaparte betalte en avgift basert på verdsetting (som i realiteten var satt altfor lavt). Freud-familien hadde penger plassert utenlands og dersom gestapo hadde oppdaget dette ville de neppe fått utreise. Nazisten Anton Sauerwald som administrerte forlagshuset informerte ikke gestapo om Freuds pengebeholdning og medvirket til at Freud-familien kom seg ut. Sauerwald tok seg av Freuds søstre inntil han ble innkalt til militærtjeneste.<ref name=":3" /> 

Fra [[Paris]] dro de til [[Hampstead]] i [[London]], hvor de bodde i 20 Maresfield Gardens (i dag [[Freud Museum]]). Før han forlot sitt hjem i Berggasse 19, som lå i byen han hadde bodd i siden sin tidligste ungdom, forlangte nasjonalsosialistene hans underskrift på en erklæring om at han var blitt utmerket behandlet. Freud signerte og føyde til én setning: «Hermed gir jeg [[Gestapo]] mine beste anbefalinger.»<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 256), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref>

Fire av Freuds søstre, Adolphine (Dolfi, død 80 år gammel i [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|Theresienstadt]]), Marie (Mitzi, død 81 år i [[Treblinka]]), Regine (Rosa, død 82 år i Treblinka) og Pauline (Pauli, død 79 år i Treblinka), ble værende i Wien og døde i 1942 under [[holocaust]]. Det er uklart hvorfor søstrene ikke forlot Østerrike. Anna Freud fikk kjennskapt til tantenes skjebne i 1946 via [[Røde Kors]]. Etter Krystallnatten forsøkte Freud med Marie Bonapartes hjelp på nytt å få utreisevisum for søstrene. Freuds bror Alexander flyktet sammen med sin kone via Sveits til Canada der han døde i 1943. Søsteren Anna (død 1955) utvandret til USA i 1892 da hun giftet seg med Ely Bernays.<ref name=":3" /> 

Freuds lengsel etter anerkjennelse som en betydelig vitenskapsmann, ble delvis realisert i England i [[1938]] da to sekretærer fra the [[Royal Society]] ba ham signere selskapets bok. Sigmund Freud skrev til sin venn Arnold Zweig: «De la igjen en faksimile av boken, og hadde du vært her, skulle jeg vist deg navnetrekkene fra [[Isaac Newton|I. Newton]] til [[Charles Darwin]]. Godt selskap!»

=== Sykdom og død ===
Freud røykte [[sigar]]er mesteparten av sitt liv, selv etter å ha fått fjernet deler av kjeven på grunn av [[kreft]]. Han fortsatte å røyke frem til sin død 23. september 1939. Han røykte en hel boks med sigarer daglig. Etter å ha fått munnkreft ([[karsinom]]) i [[1923]] i en alder av 67, gjennomgikk han over 30 kirurgiske inngrep og stråling for å behandle sykdommen. Da han fikk diagnosen i 1923 forventet man at han ikke leve mer enn fem år. Etterhvert måtte han bruke en protese for å snakke og spise. De siste fem årene led han i tillegg av [[endokarditt]]. Freud tok mot pasienter til noen uker før han døde.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sigmund Freud. 1856-1939.|publikasjon=American Journal of Psychiatry|doi=10.1176/ajp.96.3.760|url=https://ajp.psychiatryonline.org/doi/abs/10.1176/ajp.96.3.760|dato=1939|fornavn=A. A.|etternavn=Brill|serie=|bind=96|hefte=3|sider=760–764|issn=0002-953X|besøksdato=2023-11-12}}</ref><ref name=":1" /> Til slutt holdt han ikke lenger ut smerten forårsaket av kreftsykdommen. Han ba sin personlige lege besøke ham i hjemme i London, ett år etter at han var flyttet dit. Freud hadde avtalt med legen at han skulle få hjelp til å avslutte livet ved dødelig kreftsykdom.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Freud's Physician-Assisted Death|publikasjon=Archives of Internal Medicine|doi=10.1001/archinte.159.14.1521|url=http://archinte.jamanetwork.com/article.aspx?doi=10.1001/archinte.159.14.1521|dato=1999|fornavn=Jack D.|etternavn=McCue|etternavn2=Cohen|fornavn2=Lewis M.|serie=|språk=en|bind=159|hefte=14|sider=1521|issn=0003-9926|besøksdato=2023-11-12}}</ref> Freuds død ble gjennomført ved en lege-administrert [[morfin]]-overdose. Freud døde [[23. september]] [[1939]] i [[London]] i [[Storbritannia]].<ref name="Scott1956" />

=== Familie ===
Sigmund Freuds yngste datter, [[Anna Freud]], var også en fremtredende psykolog. Hennes spesialfelt var barn og den såkalte utviklingspsykologien. Sigmund var bestefar til maleren [[Lucian Freud]] og komikeren, politikeren og forfatteren [[Clement Freud]]. Han var oldefar til journalisten [[Emma Freud]], motedesigneren [[Bella Freud]], samt mediemagnatene [[Matthew Freud]] og [[Ria Willems]].

Sigmund Freud var onkel til propaganda-trollmannen [[Edward Bernays]]. Bernays' mor, Anna Freud Bernays, var Sigmunds søster. Bernays' far, Ely Bernays, var bror av Sigmunds kone Martha Bernays Freud. Freud var også oldefar til [[George Loewenstein]], en innflytelsesrik professor i [[økonomi]] og [[psykologi]], og til forfatterinnene [[Esther Freud]] og [[Andrea Freud Loewenstein]].

Freuds søstre ble deportert til [[Theresienstadt konsentrasjonsleir]] under andre verdenskrig. En av dem døde der (trolig av sult) og tre andre ble overført til [[Treblinka]] og myrdet i gasskammeret der.<ref name="Sands2017">Philippe Sands (2017): ''East West Street: Personal Stories about Life and Law,'' Washington University Global Studies Law Review,'' vol 16, nr 3, s. 439ff, https://openscholarship.wustl.edu/law_globalstudies/vol16/iss3/6</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.haaretz.com/jewish/.premium.MAGAZINE-documenting-the-nazi-transports-to-the-death-camps-1.5378926|tittel=Documenting the Nazi transports to the death camps|besøksdato=2021-02-23|språk=en|verk=Haaretz.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/magazine/2017/08/28/why-freud-survives|tittel=Why Freud Survives|besøksdato=2021-02-23|fornavn=Louis|etternavn=Menand|språk=en-us|verk=The New Yorker}}</ref>