Redigerer Sidonius Apollinaris (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Caii Sollii Apollinaris Sidonii Opera.tif|thumb|Opera, 1598]]
=== Karriere ===
Sidonius ble født i Lugdunum ([[Lyon]]) og tilhørte en gallo-romersk adelsfamilie. Han fikk den beste utdannelse og utmerket seg poesi og finere litteratur. Hans liv og bekjentskaper gav ham førstehånds kjennskap til det som foregikk i [[Romerriket]] på denne tiden. Hans far, Apollinaris (født ca. [[405]]), var prefekt i Gallia under keiser [[Valentinian III]] fra [[425]] til [[455]]. Han var igjen sønn av en annen Apollinaris, pretorianerprefekt i Gallia før [[409]], og en venn av dennes etterfølger [[Decimus Rusticus]].

Sidonius Apollinaris giftet seg ca. [[452]] med Papianilla, født ca. 432, datter av [[Avitus]], som var konsul og senere keiser,<ref>Gregorius av Tours: ''History of the Franks'', 2.21. Dette er bekreftet av ellers skrånende hentydning i Sidonius' egen ''Epistuale'' 2.2.3.</ref> og kusine av en Papianilla, hustru til [[Tonantius Ferreolus]], pretorianerprefekt i Gallia. Da Avitus i [[457]] ble frarøvet keiserverdigheten av Majorianus, og denne også tok herredømme over [[Lyon]], lå også Sidonius' skjebne i den nye keiserens hender. Hans kunnskaps ry førte imidlertid til at Majorianus behandlet ham med den største respekt. Til gjengjeld komponerte Sidonius en [[panegyrikk]] (lovtale) til hans ære (slik han tidligere hadde gjort for Avitus), noe som skaffet ham en statue i [[Roma]] og tittelen greve. I [[467]] eller [[468]] belønnet keiser [[Anthemius]] Sidonius for en ny keiserlig panegyrikk ved først for en periode å forfremme ham til embetet urbanprefekt av Roma, og deretter til patrisier og senator. I 470 eller [[472]], mer for hans politiske enn for hans [[teologi]]ske evner, ble han valgt til å etterfølge [[Eparchius]] i bispesetet i Auvergne (i dag [[Clermont-Ferrand]]). De fleste av de tidligere biskopene her hadde blitt gjort til helgener av kirken, så også hans forgjenger, sankt [[Namatius]] (biskop [[446]]-[[462]]), som hadde grunnlagt Clermonts første katedral. Sidonius Apollinaris var ingen religiøs mann. Valget av ham skyldtes sannsynligvis mer hans innflytelsesrike kontakter og hans utrettelige anstrengelser for å beholde dette hjørnet av Gallia under Romerriket.

Da byen ble erobret av [[goterne]] i [[474]], ble Sidonius tatt til fange, ettersom han hadde deltatt aktivt i forsvaret, men han ble etterpå gjeninnsatt av [[Euric]], goternes konge, og han fortsatte å styre bispesetet til sin død.

Sidonius' slekt har blitt ettersporet over flere generasjoner, fra hans bestefar på farssiden i sen romersk tid til fallet i anseelse på [[500-tallet]] under [[frankerne]]. Han synes å være en etterkommer av en annen Apollinaris, prefekt av Gallia under [[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]] mellom [[337]] og [[340]].

=== Forfatterskap ===
Hans bevarte verker er hans panegyrikker til ulike herskere (hvor han låner tungt fra Statius, Ausonius og [[Claudius Claudianus]]) og som dokumenterer flere viktige politiske hendelser. ''Carmen 7'' er en panegyrikk til svigerfaren Avitus ved dennes innsettelse til keiser. ''Carmen 5'' er en panegyrikk til etterfølgeren Majorian, som viser at Sidonius var i stand til å overkomme den mistanken og fiendtligheten en naturlig kunne vente overfor den mannen som var ansvarlig for svigerfarens død. ''Carmen 2'' er et panegyrikk til keiser Anthemius, et ledd i Sidonius' anstrengelser for å bli utnevnt til urbanprefekt av Roma. I tillegg består verkene hans av ni bind med brev og dikt, hvis hovedverdi består i å kaste lys over det politiske og litterære historien på 400-tallet. Brevene, som er svært oppstyltet og kunstferdige, avslører også Apollinaris som en jovial mann, glad i det gode liv og i fornøyelser. Et brev fra Sidonius adressert til Riothamus, «konge av britene» (ca. [[460]]) er av spesiell interesse, ettersom det viser at det fantes en konge eller en militær leder med tilknytning til Britannia på den tid [[Arthur av britene|kong Arthur]] skal ha levd.

Den beste utgaven av Sidonius' verker er i kildeskriftserien ''[[Monumenta Germaniae Historica]]'' (Berlin, 1887). En engelsk oversettelse av hans poesi og brev ble gjort av W.B. Anderson, sidestilt med den latinske teksten, og utgitt av Loeb Classical Library (bind 1 inneholdt hans dikt og bindene 1-3 hans brev, 1939; resten av brevene ble utgitt i 1965). Blant hans tapte verker er et om Apollonius av Tyana.<ref>Mead, G.R.S. : [http://www.gnosis.org/library/grs-mead/apollonius/apollonius_mead_04.htm «Apollonius of Tyana»], ''The Gnostic Society Library''</ref>

Gregorius av Tours omtaler Sidonius som en mann som kunne feire [[Messe (katolsk)|messen]] fra minnet, det vil si uten å støtte seg på liturgiske tekster, og dessuten holde uforberedte taler uten å nøle.