Redigerer Sidney Poitier (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Han ble født (to måneder før termin) i [[Miami]] og ble da automatisk statsborger i USA. Han var samtidig borger av det [[Storbritannia|britiske]] [[Bahamas]], der han vokste opp i fattige kår. Hans foreldre dyrket tomater ved [[Arthur's Town]] på [[Cat Island (Bahamas)|Cat Island]]. Han sluttet på skolen da han var 13 år.<ref name=":0" /><ref name=":3" /><ref name=":1" /><ref name=":6">Campbell, C., & Poitier, S. (2007). " Island Boy": An Interview with Sir Sidney Poitier. ''Callaloo'', 30(2), 482-486.</ref> 
[[File:Poitier Belafonte Heston Civil Rights March 1963.jpg|thumb|left|upright=0.7|Fra [[March on Washington for Jobs and Freedom]] (1963), fra venstre Poitier, [[Harry Belafonte]], [[Charlton Heston]]]]
Noen antar at Poitiers forfedre hadde tilflyttet fra [[Haiti]],<ref>{{cite web|url=http://ifogo.com/1Authors/Sidney%20Poitier/poitier.html |title=Bio – Sidney Poitier |access-date= 6. mai 2014 |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20140506092315/http://ifogo.com/1Authors/Sidney%20Poitier/poitier.html |archive-date=6. mai 2014 }}</ref> og antagelig var rømte slaver som hadde etablert [[maroon]]bosettinger rundt om på øyene, blant dem på Cat Island. Poitier er et fransk navn, og det er ingen hvite Poitier-er på Bahamas.<ref>{{cite book|author=Aram Goudsouzian|title=Sidney Poitier: Man, Actor, Icon|url=https://archive.org/details/sidneypoitierman00goud|url-access=registration|editor=Goudsouzian, Aram|page=9|year=2004|publisher=University of North Carolina Press|isbn=978-0-8078-2843-4}}</ref> Imidlertid ''hadde det'' en gang vært en hvit Poitier på Cat Island — navnet kom fra plantasjeeieren Charles Leonard Poitier, som hadde tilflyttet fra Jamaica tidlig på 1800-tallet. I 1834 hadde hans hustrus eiendom på Cat Island 86 svarte slaver som brukte navnet Poitier, et navn som var blitt introdusert i anglosfæren i forbindelse med [[normannerne]]s erobring av [[England]] på 1000-tallet.<ref>Meyers, Allan D. (2015), [http://journals.sfu.ca/cob/index.php/files/article/viewFile/246/pdf_24 "Striking for Freedom: The 1831 Uprising at Golden Grove Plantation, Cat Island"], ''The International Journal of Bahamian Studies'', Vol. 21, No. 1.</ref>

Femten år gammel flyttet han til USA og bodde først i Florida før han flyttet til [[New York City]]. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han på et sykehus for sårede soldater på Long Island (han var 16 år gammel og løy på alderen for å bli innrullert).<ref name=":0" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/movies/movie-news/sidney-poitier-oscar-winning-actor-and-activist-who-made-history-dead-at-94-1280932/|tittel=Sidney Poitier, Oscar-Winning Actor and Activist Who Made History, Dead at 94|besøksdato=2022-01-08|dato=2022-01-07|fornavn=Jon Blistein,Daniel|etternavn=Kreps|fornavn2=Jon|etternavn2=Blistein|fornavn3=Daniel|etternavn3=Kreps|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.vanityfair.com/hollywood/2022/01/sidney-poitier-dies-94|tittel=Sidney Poitier, Oscar-Winning Icon, Dies at 94|besøksdato=2022-01-07|dato=2022-01-07|fornavn=Condé|etternavn=Nast|språk=en-US|verk=Vanity Fair}}</ref> Bahamas var på den tiden en [[Storbritannia|britisk]] koloni.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Bahamas|url=http://snl.no/Bahamas|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-10-13|besøksdato=2022-01-07|språk=nb|fornavn=Nils Petter|etternavn=Thuesen}}</ref> Bahamas, som hadde et klart flertall svarte, praktiserte segregering av svarte og hvite. Den lokale administrasjonen under britisk styre var dominert av svarte medarbeidere.<ref name=":6" />

Han var som stjerne nøye med å skjerme familien og privatlivet. Poitier trivdes ikke med den offentlige eksponeringen som fulgte med å være stjerne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-2000-feb-02-ca-60063-story.html|tittel=Getting to the Heart of Poitier|besøksdato=2022-01-08|dato=2000-02-02|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref> I New York livnærte han seg først som vaskehjelp.<ref name=":4" />

===Skuespiller===
Poitier begynte som skuespiller på American Negro Theatre i New York.<ref name=":3" /> Opprinnelig ble han ansatt på teateret som vaktmester for å kunne lære skuespill. Der ble han kjent med skuespilleren [[Harry Belafonte]] (senere kjent særlig som sanger).<ref name=":4" /> 
[[Fil:A Raisin in the Sun 1959.JPG|thumb|Fra teateroppsetningen av ''A Raisin in the Sun'' (1959)]]
[[Fil:A Raisin in the Sun (1961 film poster).jpg|thumb|Plakat for filmen ''Mot regnbuen'' (1961)]]
{{sitat|Special is as special does, and Sidney Poitier is special for very specific reasons. Few can honestly say they have actually changed something of great importance to the world at large. Poitier can easily say that, without however much blush would show on his indelibly black skin. The reason is that he has walked the walk, talked the talk, and beaten cliches and stereotypes as though they hade stolen something, which is what things substantially removed from the facts of life always does.|[[Stanley Crouch]] (2011)<ref name="Crouch">{{Kilde artikkel|tittel={COMES A HERO} THE FUNDAMENTAL PRINCIPLES OF SIDNEY POITIER|publikasjon=Film Comment|url=https://www.jstor.org/stable/43458765|dato=2011|fornavn=Stanley|etternavn=Crouch|serie=2|bind=47|sider=34–37|issn=0015-119X|besøksdato=2022-01-11}}</ref>}}
Hans sjarmerende, intense, men beherskede, elegante og verdige fremtoning på skjermen og scenen overvant rasebaserte stereotyper der svarte ble oppfattet som impulsive og fremstilt i mindreverdige eller ubetydelige roller. Poitier var kjent for en melodiøs stemme som var påvirket av hans oppvekst på Bahamas og hans anstrengelser for å lære seg smidig og behagelig talemåte som de hvite radiostjernene i USA. I det mer radikaliserte miljøet på 1960-1970-tallet ble Poitier oppfattet som «for hvit» av en del svarte aktivister. De fleste av hans kjente filmer handler om relasjonen mellom svarte og hvite.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.rogerebert.com/tributes/dignified-defiance-sidney-poitier-1927-2022|tittel=Dignified Defiance: Sidney Poitier (1927-2022) {{!}} Tributes {{!}} Roger Ebert|besøksdato=2022-01-09|fornavn=Robert|etternavn=Daniels|språk=en|verk=https://www.rogerebert.com/}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/entertainment-arts/story/2022-01-07/sidney-poitier-film-star-broadway-history|tittel=How 'A Raisin in the Sun' made Sidney Poitier's Broadway legacy unforgettable|besøksdato=2022-01-08|dato=2022-01-07|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Sidney Poitier, Who Blazed a Path for Black Actors in Hollywood, Has Died at 94|url=https://www.wsj.com/articles/sidney-poitier-who-blazed-a-path-for-black-actors-in-hollywood-has-died-at-94-11641570080|avis=Wall Street Journal| dato=2022-01-07| besøksdato=2022-01-07| issn=0099-9660| språk=en-US| fornavn=R. T| etternavn=Watson}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/film/2022/jan/07/sidney-poitier-natural-film-star-remembrance-peter-bradshaw|tittel=Sidney Poitier: a natural film star who quietly pioneered a revolution|besøksdato=2022-01-07|dato=2022-01-07|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-news/sidney-poitier-dead-lillies-of-the-field-1235071323/|tittel=Sidney Poitier, Regal Star of the Big Screen, Dies at 94|besøksdato=2022-01-07|dato=2022-01-07|fornavn=Duane Byrge,Mike|etternavn=Barnes|fornavn2=Duane|etternavn2=Byrge|fornavn3=Mike|etternavn3=Barnes|språk=en-US|verk=The Hollywood Reporter}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://archive.nytimes.com/www.nytimes.com/packages/html/movies/bestpictures/heat-ar.html|tittel=The New York Times: Best Pictures|besøksdato=2022-01-07|forfattere=Mason, Clifford|dato=10. september 1967|verk=archive.nytimes.com}}</ref>

Sin [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadwaydebut]] hadde han i 1946 og fire år senere debuterte han i filmsammenheng. Filmdebuten var i ''[[Ingen utvei (1950)|Ingen utvei]]'' (1950) av [[Joseph L. Mankiewicz]] der regissøren bruker konvensjoner fra [[film noir]] for å utforske fordommer. Poitier fremstiller den unge legen Luther Brooks som sofistikert, intelligent, vittig, kompetent og samvittighetsfull i jobben - noe som var første gangen en svart skuespiller fremstilte en svart karakter på denne måten.<ref name="Crouch" />

Mankiewicz oppdaget at Poitier hadde altfor mørk hud til å bli filmet i en planlagt scene ved en kullbinge; scenen ble derfor sløyfet fra manus. Nærbildene av Poitier var uvanlige fordi så mørkhudete menn på den tiden ikke ble ansett som pene eller attraktive. I ''Edge of the City'' (1957) av [[Martin Ritt]] spilte han mot [[Ruby Dee]] og [[John Cassavetes]], og den fremstående filmkritikeren [[Pauline Kael]] skrev at Poitier var forbløffende god i rollen.<ref name="Crouch" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Pauline Kael|url=https://snl.no/Pauline_Kael|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-02-01|språk=no|fornavn=Trond Olav|etternavn=Svendsen}}</ref>

Han fikk sin banebrytende filmrolle som gymnaselev i filmen ''[[Vend dem ikke ryggen]]'' (1955). I 1958 spilte Poitier mot [[Tony Curtis]] rømte straffanger i ''[[Lenken]]'', som fikk ni Oscarsnomineringer. Begge skuespillerne fikk en nominering for Oscar for beste mannlige hovedrolle. Dette var første gang en svart skuespiller ble nominert til denne utmerkelsen<ref name=":5" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.baltimoresun.com/news/nation-world/ct-aud-nw-sidney-poitier-dies-20220107-q24gyowk7nfmxl3kjkdw7ny4ea-story.html|tittel=Oscar winner and groundbreaking star Sidney Poitier dies|besøksdato=2022-01-09|fornavn=HILLEL|etternavn=ITALIE|verk=baltimoresun.com}}</ref> ([[Hattie McDaniel]] fikk [[Oscar for beste kvinnelige birolle]] i 1940).<ref>{{Kilde www|url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-news/oscars-first-black-winner-accepted-774335/|tittel=Oscar’s First Black Winner Accepted Her Honor in a Segregated ‘No Blacks’ Hotel in L.A.|besøksdato=2022-01-09|dato=2015-02-19|fornavn=Seth|etternavn=Abramovitch|fornavn2=Seth|etternavn2=Abramovitch|språk=en-US|verk=The Hollywood Reporter}}</ref>

Han er kjent for rollen som Porgy i filmen ''[[Porgy and Bess (film)|Porgy and Bess]]'' (1959) og som politietterforsker [[Virgil Tibbs]] i filmen ''[[Natten var het]]'' (1967), hvor han hadde [[Rod Steiger]] som motspiller. Poitier spilte dr. John Prentiss i filmen ''[[Gjett hvem som kommer til middag]]'' (1967), med [[Katharine Hepburn]] og [[Spencer Tracy]] som ekteparet Drayton, hvor han som [[Afrikansk-amerikanere|afroamerikaner]] forelsker seg i en hvit kvinne, Draytons datter ([[Katharine Houghton]]).

=== Regissør ===
I 1972 regisserte han sin først film, [[western]]filmen ''[[Pistolpredikanten]]'', med Poitier, Belafonte og [[Ruby Dee]] i hovedrollene.<ref name=":5" /> På 1970-tallet regisserte Poitier blant annet ''Uptown Saturday Night'' (med Belafonte og [[Bill Cosby]]) og ''[[Let's Do It Again]]'' (med Cosby og [[Jimmie Walker]]). Den siste filmrollen hadde han i ''[[Sjakalen (1997)|Sjakalen]]'' (1997)''.''<ref name=":3" />

Han etablerte filmselskapet [[First Artists]] i 1969 sammen med [[Barbra Streisand]] og [[Paul Newman]].<ref name="Amalgam">Thomas, Bob (18. juni 1969): [http://news.google.com/newspapers?nid=2202&dat=19690618&id=uzwmAAAAIBAJ&sjid=vP4FAAAAIBAJ&pg=999,1139863 «Evokses Memories of Old United Artists Amalgam»], ''Gettysburg Times''</ref>

=== Politisk virke ===
Poitier støttet, sammen med sin gode venn [[Harry Belafonte]], [[Borgerrettsbevegelsen i USA (1955–1968)|borgerrettsbevegelsen]] som vokste frem samtidig med hans egen karriere. I 1962 vitnet han for [[Kongressen (USA)|kongressen]] om situasjonen for svarte skuespillere i Hollywood.<ref name=":5" />

Han deltok i [[Martin Luther King jr.|Martin Luther Kings]] ''March on Washington'' i 1963 og deltok i Kings gravferd i 1968. Poitier og Belafonte reiste sommeren 1964 til [[Mississippi]] for å støtte «Freedom Summer» etter drapene på borgerrettsaktivistene Chaney, Goodman og Schwerner. De støttet arbeidet for stemmerett økonomisk. Potitier og Belafonte skal såvidt ha unnsluppet da de ble forfulgt av [[Ku Klux Klan]].

Poitier var nøye med å velge roller som ikke formildet stereotyper av svarte.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/news/nbcblk/sidney-poitier-will-remembered-acting-advocacy-rcna11392|tittel=Sidney Poitier will be remembered for his acting — and his advocacy|besøksdato=2022-01-08|språk=en|verk=NBC News}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=49 Years Ago, Harry Belafonte Hosted the Tonight Show—and It Was Amazing|url=https://www.thenation.com/article/archive/49-years-ago-harry-belafonte-hosted-the-tonight-show-and-it-was-amazing/|dato=2017-02-16|besøksdato=2022-01-08|issn=0027-8378|språk=en-US|fornavn=|etternavn=Walsh}}</ref> I flere hans viktige filmer fremstilte han anstendige menn som med talent og innsats hadde blitt ledende i sitt fag.<ref name="Crouch" />

=== Diplomat ===
Mellom 1997 og 2007 var han Bahamas' ambassadør til Japan,<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.chicagotribune.com/news/ct-xpm-1997-04-15-9704160208-story.html|tittel=POITIER NAMED BAHAMAS' AMBASSADOR TO JAPAN|besøksdato=2022-01-08|språk=en|verk=Chicago Tribune}}</ref> men han bodde ikke i Japan i perioden fordi Bahamas ikke hadde ambassade i Japan.<ref name=":2" /> Mellom 2002 og 2007 var han også Bahamas' ambassadør til [[UNESCO]].<ref>{{Kilde avis|tittel=A life in pictures: Sidney Poitier|url=http://www.readersdigest.co.uk/entertainment/celebrities/life-pictures-sidney-poitier|besøksdato=2016-12-03}}</ref>
[[Fil:Lilies of the Field (1963 film poster).jpg|thumb|Plakat for ''Markens liljer'' (1963)]]