Redigerer Sicherheitspolizei (avsnitt)

==Sicherheitspolizei i Norge 1940-1945==
Da RSHA skulle etablere seg i Norge i april [[1940]], ble det gitt ordre om at betegnelsen ''Geheime Staatspolizei'' («hemmelig statspoliti», [[Gestapo]]) skulle unngås, fordi navnet hadde fått en dårlig klang blant nordmenn på grunn av «fiendtlig [[propaganda]]». ''Sicherheitzpolizei (Sipo)'' skulle brukes som samlebetegnelse for Gestapo, ''Kriminalpolizei'' (Kripo) og ''Sicherheitsdienst'' (SD).<ref>[[Berit Nøkleby]]: ''Gestapo : Tysk politi i Norge 1940-45'', Aschehoug, Oslo 2003 (s. 29)</ref> Anordningen var kosmetisk, men offisielt ble dermed Gestapo i Norge ''Sipo Abteilung IV''.

Øverste leder for disse funksjonene i Norge var ''Befehlshaber der Sipo und des Sicherdienstes (BdS) Norwegen''. Fram til november 1940 var dette [[Franz Walter Stahlecker]], deretter [[Heinrich Fehlis]].

Under ''BdS Norwegen'' sorterte seks avdelinger (modellert etter RSHAs organisasjon):<ref>[[Berit Nøkleby]]: ''Gestapo : Tysk politi i Norge 1940-45'', Aschehoug, Oslo 2003 (s. 33, 185-215)</ref>
*''Abteilung I'' (Personale og organisasjon)
*''Abteilung II'' (Økonomi og administrasjon) 
*''Abteilung III'' ([[Sicherheitsdienst]])
*''Abteilung IV'' (Gestapo, ledet av [[Wilhelm Esser]])
*''Abteilung V'' (Kripo – hovedsakelig rettet mot [[kriminalitet]] som skadet tyske interesser)
*''Abteilung VI'' (Etterretning mot Norges naboland)

Lokalt ble Sipo opprinnelig organisert i egne ''[[Einsatzkommando]]s'' i [[Oslo]], [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Fra 1941 ble betegnelsen ''Einsatzkommando'' fjernet. Tjenestestedene i Stavanger, Bergen, Trondheim og [[Tromsø]] kom under kommando av hver sin ''Kommandeur der Sipo und SD'' (tjenestestedets navn), forkortet ''KdS'' (tjenestested). Under disse sorterte et antall ''Aussendienststelle'' (lokalt tjenestested) – blant disse Kristiansand, som fra 1941 ble ''Aussendienststelle'' under KdS Stavanger.<ref>[[Berit Nøkleby]]: ''Gestapo : Tysk politi i Norge 1940-45'', Aschehoug, Oslo 2003 (s. 32)</ref>

Sipo hadde mange norske [[statsborger]]e som agenter. I alt var {{formatnum:1380}} nordmenn ansatt i en av Sipos avdelinger. Av disse var 308 registrerte som agenter. Av disse igjen fikk 25 personer dødsdom etter krigen.<ref name="HA"/>