Redigerer Sibylle (avsnitt)

== Historie ==
Sibyllene ble iblant kalt «Apollons favoritter», hans «kvinner» eller «døtre». De holdt til i avsides huler eller ved kilder, der de ga orakelsvar i [[ekstase|ekstatisk]] tilstand. Tidlige greske forfattere omtalte bare én sibylle, bosatt i [[Lilleasia]]. Grekerne kalte henne «[[den erythraiske sibylle]]», siden hun var født i [[Erythrai]] i nærheten av [[Troja]], der jorden er rød. Ifølge [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] var hun den samme som Herofile, hun som forutså [[trojanerkrigen]].<ref>[https://www.greek-thesaurus.gr/Delphi-oracle-sibyl.html «Sibyller»]</ref>

[[Homer]] omtaler ikke sibyller. Den første kjente greske forfatter som nevner en sibylle, er [[Heraklit]] på 400-tallet f.Kr.:
:«Sibyllen, med den vanvittige munn som ytrer ting som ikke kan bli ledd av, uforfalsket og uparfymert, rekker med gudens hjelp ett tusen år med sin røst.»<ref>Heraklit, fragment 92.</ref>

[[Walter Burkert]] har observert «vanvittige kvinner fra hvis lepper guden taler» som bevitnet langt tidligere i [[Midtøsten]], som i oldtidsbyen [[Mari (oldtidsby)|Mari]] i andre årtusen og i [[Assyria]] i første årstusen f.Kr.<ref>Burkert (1985), s. 116</ref>

Før romerne ble ikke sibyller identifisert med et [[personnavn]], men ved [[stedsnavn]]et til sin ''temenos'', helligdom. I ''[[Æneiden]]'' heter [[Vergil]]s sibylle Deifobe Glauki,<ref>[https://www.academicresearchjournals.org/IJELC/PDF/2014/August/Reynolds.pdf Alexandra Salyga Reynolds: ''The Sibyl i Aeneid Six]</ref> datter av Glaucus, mens Amaltheia, Demofilí eller Taraxandra er navn som opptrer i andre kilder.

I geografen Pausanias' bok ''Beskrivelser av Hellas'' er den første sibyllen ved [[oraklet i Delfi]] nevnt («den tidligere» var fra svært gammel tid, og ifølge Pausanias betegnet som  «sibylle» av [[Libya|libyerne]]).<ref name="Pausanias">Se Pausanias, ''Description of Greece'', x.12 redigert med kommentar og oversettelser av [[James Frazer]], 1913. Cf. v.5, s. 288. Se også [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+10.12.1&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160 Pausanias, 10.12.1], ''Perseus Project</ref> Den britiske [[Antropologi|antropologen]] [[James Frazer]] kaller denne teksten for «ufullstendig». Den andre sibyllen omtalt av Pausanias het Herofile, synes å ha vært bosatt på øya [[Samos]], men besøkte også andre helligdommer ved [[Klaros]], [[Delos]] og Delfi og sang der, men det synes også at Delfi på samme tid hadde sin egen, faste sibylle,<ref name="Pausanias"/> kjent som [[Pythia]].

Frazer anså i sin kommentar til Pausanias<ref>Frazer siterer Maass, Ernst (1879): ''De Sibyllarum Indicibus'', Berlin</ref> bare to av de greske sibyllene for å være historiske: Herofile fra Erythrai på 700-tallet f.Kr. og Fyto fra [[Samos]] som levde en stund senere. Herofile nevnes av [[Strabon]], og han nevner også en annen som levde langt senere på samme sted på [[Aleksander den store]]s tid, en Athenais (gresk Ἀθηναΐς) som fortalte Aleksander at han var av guddommelig herkomst. Herakleides fra [[Pontos]]<ref>Heraclides Ponticus: ''On Oracles''</ref> er den første antikke forfatteren som skiller mellom flere sibyller. Han nevner én i [[Frygia]], en annen i Erythrai, og en tredje ved [[Dardanellene]].<ref>Frazer, James i oversettelsen og kommentaren på Pausanias: ''Description of Greece'', v.5, p.288, kommentar og noter på Bok X, kapittel 12, line 1, «Herophile surnamed Sibyl»: «Prof. E. Maass (op cit., p.56) holds that two only of the Greek Sibyls were historical, namely Herophile of Erythrae and Phyto of Samos; the former he thinks lived in the eighth century BC, the latter somewhat later...» og videre: «At first, the Greeks seemed to have known only one Sibyl. (Heraclitus, cited by Plutarch, ''De Pythiae Oraculis'' 6; Aristophanes, ''Peace'' 1095, 1116; Plato, ''Phaedrus'', p. 244b). The first writer who is known to have distinguished several Sibyls is Heraclitus Ponticus in his book ''On Oracles'', in which he appears to have enumerated at least three, namely the Phrygian, the Erythraean, and the Hellespontine.»</ref> Sistnevnte sibylle ved [[Apollon]]s orakel levde på [[Solon]]s tid, mens ''[[De sibyllinske bøkene]]'' i Gergis tilskrives den hellespontinske sibylle og ble oppbevart i Apollons tempel i Gergis. Forskeren David S. Potter har slått fast at «på slutten av 400-tallet f.Kr. synes det som om at «Sibylla» var navnet gitt til en enkelt inspirert spåkvinne.»<ref>Potter, David Stone (1990): ''Prophecy and history in the crisis of the Roman Empire: a historical commentary on the Thirteenth Sibylline Oracle'', kapittel 3, Oxford, s. 106.</ref>