Redigerer Sibylla av Anjou (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Sybilla var datter av [[Fulko av Jerusalem|Fulk V av Anjou]]{{sfn|Runciman|1952|p=227}} og [[Ermengarde av Maine]].{{sfn|Lane-Poole|2002|p=275}}
===Første ekteskap===
I 1123 giftet hun seg med [[William Clito]], sønn av normanneren [[Robert Curthose]], og fremtidig greve av Flandern.{{sfn|Hollister|1984|p=86}} Sibylla brakte Maine inn i dette ekteskapet, som ble annullert i 1124 på grunn av for tett slektskap (''consanguinitas'').{{sfn|Hollister|1984|p=86}} Annulleringen ble erklært av [[pave Callistus II]]{{sfn|Stroll|2004|p=166-167}} på forespørsel fra [[Henrik I av England]], Vilhelms onkel;{{sfn|Hollister|1984|p=86}} Fulk motsatte seg det og samtykket ikke før pave Callistus ekskommuniserte ham og la et [[interdikt]] over [[Anjou|grevskapet Anjou]].{{sfn|Stroll|2004|p=166-167}}

Sibylla ledsaget derpå sin far, som var blitt enkemann, til  [[Det hellige land]], der han giftet seg med [[Melisende av Jerusalem|Melisende]], som var arving av [[kongedømmet Jerusalem]], og i 1131 ble han selv konge. 
===Grevinnekonsort av Flandern===
I 1134 giftet Sibylla seg med Thierry, den nye greven av Flandern,{{sfn|Adair|2003|p=108}} som da var på sin første pilegrimsreise til Det hellige land.<ref>Vilhelm av Tyr: ''Historia rerum in partibus transmarinis gestarum.'' Bok XIV, Kapittel I.</ref> Hun vendte tilbake med ham ttil Flandern.

Under hans fravær hjemmefra 1147-1150 under [[det andre korstog]] fungerte den gravide Sibylla som regent av grevskapet.{{sfn|Harwood|2020|p=96}} [[Balduin IV av Hainaut|Balduin IV]], greve av [[Hainaut]], benyttet anledningen til å angripe Flandern,{{sfn|Harwood|2020|p=96}} men Sibylla ledet et motangrep og utplyndret Hainaut. Som svar herjet Balduin [[grevskapet Artois]]. Erkebiskopen av Reims grep inn og en våpenhvile ble undertegnet, men Thierry tok hevn på Balduin da han kom tilbake i 1149. Først i 1151 ble det sluttet fred.

===Nonne i Betania i kongedømmet Jerusalem===
I 1157 reiste Sibylla sammen med Thierry på hans tredje pilegrimsreise  til [[Det hellige land]], men etter å ha ankommet [[Jerusalem]] brøt hun av fra mannen og nektet å reise hjem med ham.{{sfn|Barber|2012|p=160}} Hun ble [[nonne]] ved ''De hellige Marias og Martas kloster'' (også kalt Lasarusklosteret) i [[Betania]],{{sfn|Barber|2012|p=67}} der hennes stetante, [[Joveta av Betania]], var abbedisse. Joveta og Sibylla støttet [[dronning Melisende]] og hadde en viss innflytelse over kirken, og støttet valget av [[Amalric av Nesle]] som [[latinsk patriark av Jerusalem]] fremfor en rekke andre kandidater. 

Sibylla døde i Betania i 1165.{{sfn|Runciman|1952|p=361}}