Redigerer Shimonosekitraktaten (avsnitt)

== Forhistorie ==
Etter at [[Japan]], med sin overlegne militærteknologi og høyere kampmoral blant sine styrker beseiret Kina etter åtte måneders krigshandlinger og okkuperte [[Mandsjuria]] og deler av [[Shandong]], kapitulerte de kinesiske stridskrefter og bad om fredsforhandlinger. Den 20. mars begynte forhandlingene i den japanske havnebyen [[Shimonoseki]]. Allerede den 24. mars måtte forhandlingene avbrytes, etter at en japansk nasjonalistisk attentatsmann hadde forsøkt å ta livet av den kinesiske sjefsforhandler [[Li Hongzhang]]. De ble ikke gjenoptatt før den 10. april. Den 17. april undertegnet til slutt grevene Ito Hirobomi og Mutsu Munemitsu på den ene side, og [[Qing-dynastiet|Qing]]-[[mandarin (embedsmann)|mandarinene]] Li Hongzhang og Li Qing Fong traktaten i Shunpanro-hallen. Den kinesiske siden hadde hatt den [[USA|amerikanske]] diplomaten [[John W. Foster]] som rådgiver.

=== Innhold ===
I traktaten avstod Kina øya [[Taiwan]], [[Pescadoresøyene]] og [[Liaodonghalvøya]] i Mandsjuria til Japan. Dessuten anerkjente Kina [[Korea]]s «fulle og omfattende suverenitet», noe som i datidens realiteter gjorde at den tidligere kinesiske [[vasallstat]] nå ble til et japansk [[protektorat]]. Dessuten forpliktet Kina seg til å åpne flere [[traktathavn]]er (blant annet [[Chongqing]] i øvre [[Yangzi]]) for bilateral handel med Japan; i deres omegn fikk Japan dessuten rett til å etablere fabrikker og andre industriforetak. Kina ble også forpliktet til å betale en krigsskadeerstatning på 200 millioner [[tael]] – et beløp som tilsvarte det tredobbelte av Qing-regjeringens årsinntekter.

Det antas at Kina ville ha blitt ilagt enda hardere forpliktelser dersom attentatet mot Li Hongzhang hadde gjort verdensopinionen vennligere stemt overfor kineserne.

=== Følger ===
Umiddelbart etter at traktaten var undertegnet kom det til heftige protester fra kinesiske intellektuelle. De krevde grunnleggende økonomiske og politiske reformer for å møte de store territorielle tapene, og dette svekket det allerede vaklende [[Qing-dynastiet]]. Bevegelsen førte også til at keiser [[Guangxu-keiseren|Guangxu]] mot sin mektige tante, enkekeiserinnen [[Cixi]], utropte den såkalte [[hundredagersreformen]] i 1898, skjønt uten varige virkninger. 

Blant de kinesiske intellektuelle var også dem som nå fremhevet Japan som et eksempel til etterfølgelse, særlig etter at landet klarte å beseire [[Russland|russerne]] i [[den russisk-japanske krig]] 1904/05. Men forsøk på å modernisere Kina etter modell fra [[Meijirestaurasjonen]] slo for det meste feil. Over 10&nbsp;000 kinesere dro til [[Tokyo]] som studenter, og der ble de kjent både med vestlig og tildels med [[kommunismen|kommunistisk]] tankegods. Slik ble den japanske hovedstaden ett av arnestedene for de kinesiske revolusjoner som fulgte. 

Den kraftige styrkelsen av japanske interesser som traktaten innebar, førte raskt til mottrekk fra europeiske makter som engasjerte seg i Kina. I november 1895 fikk vestmaktene ved [[Shimonoseki-intervensjonen]] omgjort avståelsn av hele Liaodonghalvøya til japanerne ved det at krigsskadeerstatningen heller ble satt høyere, til 230 mill. tael. I de følgende år sikret de seg også selv territorer. Mellom 1897 og 1899 ble dermed [[Qingdao]] annektert av [[Tyskland|Det tyske rike]], [[Weihai]] av [[Storbritannia]], [[Liaodong]] og [[Lüshunkou|Lüshun]] av [[Russland|Det russiske rike]] og [[Zhanjiang]]-området i [[Guangdong]] av [[Frankrike]].

Traktaten la grunnlaget for at japanerne kunne etablere seg varig i Kinas periferi. Dermed la den til rette for den japanske aggresjon i [[1930-årene]], først ved okkupasjonen av Mandsjuria og senere ved utbruddet av [[den andre japansk-kinesiske krig]].