Redigerer Shahrisabz (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Shakhrisyabz Suzani.jpg|thumb|Shakhrisyabz [[Suzani]] fra første halvdel av 1800-tallet. Suzani var et tekstil  som spilte en sentral rolle i livet for usbekerne. Denne suzanien er spesielt vakker med sin store andel av lyse og strålende farger: gylden gul, oransje, oker og lyseblå.]]

Byen var tidligere kjent som '''Kesh''' eller '''Kish''' ("hjertebehaglig") og forsøksvis identifisert med den gamle '''Nautaca''', er Shahrisabz en av [[Sentral-Asia]]s eldste byer. Byen ble grunnlagt for mer enn 2700 år siden og utgjorde en del av [[Perserriket|Det persiske riket]] fra det 6. til 4. århundre f.Kr. Gjennom denne perioden var Kesh en viktig by i [[Sogdiana]], en stor provins i riket. Byens murer ble reparert på denne tiden.<ref name="auto">Pavel Lurje, (2009), [http://www.iranicaonline.org/articles/kes-ancient-city 'KEŠ ' ''Encyclopaedia Iranica''] (online)</ref> Det har vært kjent som Shahrisabz siden Timurid-tiden.<ref>{{Cite web|title=Shahrisabz Travel Guide|url=https://caravanistan.com/ uzbekistan/center/shahrisabz/|access-date=2021-04-13|website=Caravanistan|date=13. april 2021 |language=en-US}}</ref>

[[Aleksander den store]]s general [[Ptolemaios I Soter|Ptolemaios]] fanget [[satrap]]en til [[Baktria]] og pretendent til den persiske tronen, [[Bessus]]. Dette var slutten på det en gang så store [[Akamenide-dynastiet|Akamenideriket]]. Aleksander den store valgte å tilbringe vintrene sine og møtte sin kone [[Roxana|Roxanna]] i området i 328-327 f.Kr. 

Mellom 567 og 658 e.Kr. betalte herskere av Kesh skatt til [[khagan]]ene av tyrkiske og vest-tyrkiske khaganater. I 710 ble byen erobret av araberne<ref name="auto"/> og etter den [[Mongolenes invasjon av Khwarezmia|mongolske erobringen av Khwarezmia]] på 1200-tallet kom regionen under kontroll av [[Barlas]]-stammen.<ref>B.F. Manz, ''The rise and rule of Tamerlane'', [[Cambridge University|Cambridge University Press]], Cambridge 1989, s. 156–7</ref>

=== Som en del av det tyrkiske kaganatet ===
Fra 600- til 800-tallet var Kesh en del av de tyrkiske khaganatene. På 800-tallet var herskeren, malik av Khuzar (Kesh) Turk Subugra. Under Ton-Yabgu-Kagan (618-630) styrket tyrkernes sin makt i [[Sogdia]]. Felttog mot [[Tokharistan]] og [[Afghanistan]] utvidet statens grenser inn i det nordvestlige [[India]]. Ton-Yabgu Kagan gjennomførte administrative reformer og utnevnte sine representanter - tuduner - i regionene, inkludert Sogdia, til å overvåke og kontrollere. Det antas at han utstedte mynter med inskripsjonen "Tun yabgu kagan".

En eldgammel tyrkisk stamme var [[Khalaj-folket]], som i tidlig middelalder bodde i Tokharistan – i moderne tid territoriene i det sørlige [[Usbekistan]], [[Tadsjikistan]] og det nordlige [[Afghanistan]].<ref> Bartold V. В., Сочинения т.5.М.,1968</ref>

Turkerne i Sentral-Asia tilbad følgende guddommer: Tengri (himmelen), Umai (modergudinnen), Yer-sub (jordvann) og Erklig (helvetes herre), blant dem hadde Tengri den dominerende posisjonen. Tengri var den viktigste.<ref>Стеблева И. В. Til gjenoppbyggingen av det gamle turkiske religiøst-mytologiske systemet // Тюркологический сборник 1971 года. M., 1972</ref>

=== Arabiske erobringer ===
Kesh ble erobret av araberne på 800-tallet. Under den arabiske invasjonen var Kashkadarya-dalen og spesielt Kesh episenteret for en anti-arabisk og anti-islamsk frigjøringsbevegelse ledet av [[Al-Muqanna]], kjent i historien som "Revolt of the Men in White Clothes".

Motstanden førte til slutt til hovedstadens tilbakegang. I 701-704 var det kamper mellom tyrkere og arabere ved Nessef og Kesh.<ref>Табари. Historie — Т., 1987 год, с. 85</ref>

Under [[Samanid Empire|Samanide]]-dynastiet flyttet bylivet gradvis til sørvest for gamle Kesh, stedet for den store landsbyen Barknon.

=== Karakhanid-epoken ===
I 1038 tok [[Ibrahim ibn Nasr]], sønn av erobreren av [[Transoxiana]], [[Chaghaniyan]], og herfra han invaderte sentrale Transoxiana. I 1040 erobret han Kesh. 

På 1000-tallet hadde Karakhanid-staten et litterært språk som videreførte tradisjonene til gamle turkiske skrevne tekster. Det offisielle [[karakhanidspråket]] på 1000-tallet var basert på det grammatiske systemet til eldgamle [[Karluk-språk|Karluk]]-dialekter.<ref>ИСТОРИЯ И КУЛЬТУРА ТЮРКОВ В ЛИТВ Samling av vitenskapelige artikler fra den internasjonale konferansen. Vilniaus universiteto leidykla VILNIUS 2014, с.157-160</ref> Islamisering av karakhanidene og deres turkiske undersåtter spilte en stor rolle i den kulturelle utviklingen av [[turkisk kultur]]. På slutten av 900- og begynnelsen av 1000-tallet ble [[Tafsir]], en kommentar til [[Koranen]], for første gang i historien til de [[tyrkiske folkene]], oversatt til det tyrkiske språket.<ref>Боровков, А.К. Leksika sredneasiatskogo tefsira: XII-XIII вв. М., 1963</ref> En av de lærde på 1000-tallet [[Mahmud al-Kashgari|Mahmud Kashgari]] la grunnlaget for turkisk [[lingvistikk]]. Han lister opp navnene på mange turkiske stammer i [[Sentral-Asia]].

En av de kjente forskerne var historikeren Majid al-Din al-Surhakati, som skrev "Turkestans historie", som skisserte historien til Karakhanid-dynastiet.<ref>Introduksjon til The Jawami u'l-hikayat wa Lawami'ur- riwayat av Sadidu'u-din Muhammad al-Awfi av Muhammad Nizamu'd-din. London: Luzac & Co, 1929</ref>

Under Karakhanidenes regjeringstid ble den nye hovedstaden i middelalderens Kesh endelig dannet. Under hegemoniet til [[Khwarazmshah]]-ene (begynnelsen av 1200-tallet), ble Kesh-Shakhrisabz først omsluttet av forsvarsmurer.

=== Moderne historie ===
Under andre verdenskrig, i 1942, ble 6. infanteridivisjon av den polske Anders' Army stasjonert og organisert i Shahrisabz, før den ble evakuert fra Usbekistan for å kjempe mot Nazi-Tyskland. Det er en polsk militærkirkegård i byen.<ref> Ziółkowska, Ewa (2002). "Polskie groby w Uzbekistanie i Kazachstanie. W 60. rocznicę polskiego wychodźstwa z ZSRR". Wspólnota Polska (in Polish). No. 3–4 (116–117). p. 65. ISSN 1429-8457.</ref>