Redigerer Shōwa-perioden (avsnitt)

==Årene før andre verdenskrig (1926&ndash;1937)==
===Taishōperiodens arv===
Etter [[Versaillestraktaten]] var Japan anerkjent som en av verdens stormakter og Øst-Asias [[hegemoni]]almakt. Man hadde benyttet [[første verdenskrig]] til å overta tyske kolonier i området, styrke sin posisjon i Kina ([[Mandsjuria]]) og koloniene [[Korea]] og [[Taiwan]]. Opprustning og militæriske ekspedisjoner og førte landet i et defisit. 
Uvelkomne hendelser i området fra japansk synspunkt var [[den russiske revolusjon]] som førte også til en kommunistisk bevegelse i Japan. Denne og også mer moderate venstre krefter ble undertrykt. 

===Ideologisk bakgrunn===
Japansk politikk hadde siden [[Meijirestaurasjonen]] i 1868 vært bestemt av tidligere [[Samurai|samuraier]] og deres etterkommere. Den militære opprinnelsen og stoltheten over sitt land slo gjennom i deres virkelighetsoppfatning. Hvis de ikke var militære selv, kunne de være medlemmer i hemmlige selskaper med paramilitærisk organisasjon som for eksempel ''Genyōsha'' eller D''en svarte drages selskap''. Dette sammfunnsskiktet hadde vært avgjørende i gjenopprettelsen av keiserdømmet med keiseren som  sentral maktperson, og hadde stor innflytelse på keiserne. Dette førte til en favorisering av nasjonalistiske og militaristiske krefter over tid. 

Et rasistisk motiv, med troen på den japanske rasens overlegenhet over andre asiatiske folkeslag, var vanlig. En forestilling om ''Yamato-damashii'' 大和魂, «den japanske ånden» summerte opp holdningene som lå bak. Kontakt med fascistiske krefter fra [[Tyskland]] og [[Italia]] gav flere innflytelser i denne retningen, uten at man kunne kalle Japan fascistisk i europeisk forstand. 

===Økonomisk krise og nasjonalistisk radikalisering===
Den store krisen i verdensøkonomien etter [[børskrakket i 1929]] traff også Japan hardt. Den påfølgende krisen gavnet likevel ikke venstresiden, men førte heller til en ytterlige radikalisering av nasjonalistiske krefter. 

Et stort internasjonalt tema på den tiden var nedrustning, som først og fremst omfattet antallet store skip som de største nasjonene kunne ha. Selv om Japan i 1922 var gått med på en fordelingsnøkkel som ikke forstyrret hegemoniet i det østlige Stillehavet, forsøkte men under senere reforhandlinger av avtalen å øke antallet skip Japan kunne bygge. Selv om man hadde lykkes med det delvis under Flåtekonferansen i London 1930 ble resultatet tolket som ugunstig i hjemlandet. Som følge av det ble statsministeren [[Hamaguchi Osachi]] skutt av en ultranasjonalist 14. november og døde av skadene året etter. 

I tillegg invaderte militæret uten parlamentets eller regjeringens velsignelse restene av [[Mandsjuria]] og etablere området som et japansk [[lydrike]]. Som svar på den internasjonale kritikken på denne aggressive oppførselen trakk Japan seg fra [[Folkeforbundet]] i 1931. Dette isolerte landet internasjonalt, men politikken var veldig populær i landet. Man anså militæret som fanebærere for det ekte Japan og ikke partipolitikken og parlamentet. Japan var blitt en militærstat. 

===Militærstaten===
I perioden 1932-36 ble landet regjert av admiraler.<ref>{{Kilde www|url=http://www.history.co.uk/study-topics/history-of-ww2/imperial-japan|tittel=Imperial Japan|besøksdato=2016-09-27|dato=2014-03-23|etternavn=shannen.bradley|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160917072718/http://www.history.co.uk/study-topics/history-of-ww2/imperial-japan|arkivdato=2016-09-17}}</ref> Selv disse ble av noen oppfattet som ikke radikale nok, noe som ble veldig klart i kuppforsøket 26. februar 1936, da unge ultranasjonalistiske offiserer prøvde å drepe hele regjeringen.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=YWLhAQAAQBAJ&pg=PA55&lpg=PA55&dq=february+26+1936+%2522young+officers%2522&source=bl&ots=3zxIJbrI02&sig=9RH0jam7RBddK7rvhZ2yjEFMVo0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjo85vawq_PAhVFNJQKHTIUDc04ChDoAQg2MAU#v=onepage&q=february%252026%25201936%2520%2522young%2520officers%2522&f=false|tittel=Modern Japan: An Encyclopedia of History, Culture, and Nationalism|etternavn=Huffman|fornavn=James L.|dato=2013-10-31|utgiver=Routledge|isbn=9781135634902|språk=en}}</ref> Tre sentrale ministere måtte bøte med livet og flere andre slapp såvidt unna. Dette kuppforsøket endte først når keiseren erklærte det for illegal.  

En idé som vokste seg sterk i Japan på denne tiden var den om en ''Storøstasiatisk velferdssfære''. I praksis en østasiatisk fellesskap under japansk ledelse ment som en opposisjon mot Europa og USA. Ideen hadde ingen støtte i andre asiatiske land, og den brutale forakt for menneskerettigheter som preget japansk fremferd i deler av de okkuperte områdene inviterte heller ikke til det. Eksempelvis kan det trekkes frem eksperimenter som ''[[Enhet 731]]'', del av «de tre alles politikk» (stod for drep alle, brenn alle, plyndre alle) som utførte [[viviseksjon]] og eksperimenter på fanger med biologiske og kjemiske våpen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.unit731.org/Experiments.html|tittel=UNIT 731 - Experiments|besøksdato=2016-09-27|verk=www.unit731.org|arkiv-dato=2016-10-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161002055130/http://www.unit731.org/Experiments.html|url-status=død}}</ref>