Redigerer Severnaja Semlja (øygruppe) (avsnitt)

== Historie ==
Selv om det ligger ikke langt utenfor Russlands nordkyst, ble Severnaja Semlja ikke formelt registrert før i det 20. århundre. Tidligere oppdagelsesreisende mente at det var en landmasse i det generelle området, for eksempel i rapporten fra Matvei Gedenschtrom og Yakov Sannikov fra 1810 på det tidspunktet utforsket de den nordlige delen av Sibir. Senere på 1800-tallet seilte [[Adolf Erik Nordenskiöld]] under [[Vegaekspedisjonen|Vega-ekspedisjonen]] veldig nær øyene i 1878, men la ikke merke til dem. I 1882 ledet den danske marineoffisen Andreas Peter Hovgaard en ekspedisjon i området (Dijmphna-ekspedisjonen), den hadde som mål å oppdage land nord for [[Kapp Tsjeljuskin|Kapp Chelyuskin]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The Danish-Arctic Expedition|etternavn=Hovgaard|fornavn=Andreas Peter|utgiver=Gyldendalske Boghande|år=1882|isbn=|utgivelsessted=København|side=25|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Imidlertid ble Hovgaard forhindret fra å oppnå sine mål etter å ha blitt fanget i tykk is, og ekspedisjonen hans var ikke i stand til å nå Taymyr-halvøyas bredder<ref>{{Kilde bok|tittel=The Netherlands – Beset in the Ice of the Kara Sea|etternavn=Hacquebord|fornavn=Louwrens|utgiver=Springer|år=2010|isbn=|utgivelsessted=Berlin|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Selv på slutten av 1800-tallet kunne hverken [[Fridtjof Nansen|Nansens]] Fram-ekspedisjon fra 1895 eller [[Eduard Toll]]s russiske polarekspedisjon fra 1900–1902 registrere noen spor av land nord for det 55 km brede sundet mellom Karahavet og Laptevhavet de navigerte gjennom.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Nicholas II Land|publikasjon=Bulletin of the American Geographical Society|url=|dato=1914|forfattere=|via=|bind=|hefte=46|sider=117-120|sitat=}}</ref>

=== Keiser Nikolaj II Land ===
Øyene ble ikke satt på kartet før Ishavets hydrografiske ekspedisjon 1913–1915 av isbryterne Taimyr og Vaigach. Leder for ekspedisjonen var Aleksandr Vasiliyevich Kolchak fra den keiserlige russiske marinen. Ekspedisjonen var allikevel privatfinansiert og ble lansert i 1910 av Boris Vilkitsky på vegne av den russiske hydrografiske tjenesten.<ref name=":1" /> Denne satsingen oppnådde sitt mål om å utforske de ukjente områdene på den kontinentale siden av Nordsjøveien. 3. september 1913 (den 22. august 1913 i [[den julianske kalenderen]] som Russland brukte på den tiden) landet medlemmer av Vilkitskys ekspedisjon på det som nå er kjent som Kapp Berg på Revolusjonsøya. De hevet det russiske flagget på kysten og ga det nye territoriet navnet Tayvay Land (russisk: Земля Тайвай, Zemlja Tajvaj), etter den første stavelsen med navnene til isbryterne deres. I løpet av dagene som fulgte, kartla Vilkitskys ekspedisjon deler av kysten av Laptevhavet av det de trodde var en enkelt øy. Knappe seks måneder senere, tidlig på 1914, etter ordre fra den keiserlige marinen, ble den nye oppdagelsen omdøpt til keiser Nikolaj II Land (russisk: Земля Императора Николая II, Zemlja Imperatora Nikolaja II), etter keiser [[Nikolaj II av Russland|Nikolaj II]] i Russland.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.vokrugsveta.ru/telegraph/history/1237/|tittel=Архипелаг под псевдонимом|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Senere utforskning og nåtid ===
I 1926 omdøpte Sovjetunionen det fortsatt ikke fullt utforskede landet Severnaja Semlja.<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://newslab.ru/news/222324|tittel=Депутаты Законодательного собрания Красноярского края против переименования островов архипелага «Северная Земля»|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> I mai 1928 forsøkte [[Umberto Nobile]] og hans mannskap på [[«Italia» (luftskip)|luftskipet Italia]] å overflyge øyene, men ugunstige værforhold tvang dem til å svinge sørover når de bare var en time eller to unna øygruppens kystlinje.<ref>{{Kilde bok|tittel=With the Italia to the North Pole|etternavn=Nobile|fornavn=Umberto|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=120|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[LZ 127 «Graf Zeppelin»|Graf Zeppelin]] fløy over området under poloverflyingen i juli 1931 og tok bilde av og kartla deler av øyene. Pga tåke kunne de ikke se hele øygruppen. Basert på tyskernes kartlegging fikk en del områder tyske navn eller ble oppkalt etter tyske kommunister. Alle disse navnene ble endret til nøytrale eller russiske navn under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=http://www.polarpost.ru/forum/viewtopic.php?f=52&t=1823|tittel=Ушаков Г.А., По нехоженной земле|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

<gallery class="center" widths="250" heights="200">
Polarstation Izluchina 2014-08-31.jpg|Restene av den forlatte russiske polarbasen Izluchina på nordsiden av Komsomoletsøya
Operational Navigation Chart B-3, 2nd edition.jpg|Kart fra 1975 som viser Severnaja Semlja og [[Tajmyrhalvøya]]
SevernayaZemlya.jpg|Satellittbilde av Severnaja Semlja fra 2001
</gallery>

Fra våren 1931 til høsten 1933 kartla en ekspedisjon ledet av Georgy Ushakov øygruppen. Ushakov ble akkompagnert av geologen Nikolaj Urvantsev, veteranmåler Sergei Zhuravlev, og radiooperatøren Vasily Khodov <ref>{{Kilde www|url=http://my.krskstate.ru/docs/relief/arkhipelag-severnaya-zemlya/|tittel=Архипелаг Северная Земля|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2016-11-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161124092700/http://my.krskstate.ru/docs/relief/arkhipelag-severnaya-zemlya/|url-status=yes}}</ref> Teamet etablerte en liten base ved Golomyanny - den vestlige enden av Sredniyøya vest for Oktoberrevolusjonsøya. Derfra foretok de flere landmålingsturer inn i innlandet og kystlinjene til de større øyene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.e-reading.club/bookreader.php/1014681/Urvancev_-_Dva_goda_na_severnoy_zemle.html|tittel=Book: Два года на северной земле|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Det første detaljerte kartet tegnet av ekspedisjonens kartografer viste at Severnaja Semlja var delt inn i fire hovedøyer.<ref name=":0" /> Geografiske trekk ved territoriet ble oppkalt etter kommunistiske organisasjoner, arrangementer og personligheter. Ushakov skrev følgende om Severnaja Zemlja:

Jeg har sett den gudforlatte Chukotka-halvøya, vært fanget av snøstorm på Wrangeløya, to ganger har jeg besøkt en tåkeinnhyllet Novaja Semlja, og jeg har sett Franz Josef Land med sin emaljehimmel og stolte klipper kledd i blå herdede isbreer, men ingen steder så jeg slik en slik dysterhet eller et slikt deprimerende livløst landskap som på Severnaja Semlja <ref>{{Kilde bok|tittel=Russian Exploration, from Siberia to Space: A History|etternavn=Bonhomme|fornavn=Brian|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=157|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Under [[den kalde krigen]] fortsatte øygruppen Severnaja Semlja å bli studert av et team av geologer fra instituttet for arktisk geology i [[St. Petersburg|Leningrad]] (St. Petersburg). Mellom 1948 og 1954 ble det samlet et omfattende geologisk kart under B. Egiazarov. [22] Også mer nøyaktige kart ble tegnet ved hjelp av kartografiske data samlet fra flyfotoundersøkelser.<ref name=":4">{{Kilde www|url=http://kapustin.boom.ru/journal/zubovskoy.htm|tittel=К ИСТОРИИ КАРТОГРАФИРОВАНИЯ ЦЕНТРАЛЬНОЙ ЧАСТИ СОВЕТСКОЙ АРКТИКИ|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2002-07-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20020731064946/http://kapustin.boom.ru/journal/zubovskoy.htm|url-status=unfit}}</ref>

Administrativt var Severnaja Semlja en del av [[Tajmyr]] autonome distrikt til dette distriktet ble slått sammen til Krasnojarsk kraj 1. januar 2007. For tiden tilhører den Taymyrsky Dolgano-Nenetsky distriktet i Krasnojarsk kraj. Det har vært en forespørsel fra Krasnojarsk kraj lovgivende forsamling om å gjeninnsette det tidligere navnet Severnaja Semlja som "keiser Nikolaj II Land" (russisk: Земля Николая II). Denne forespørselen er imidlertid foreløpig avvist.<ref name=":3" />