Redigerer Setring (avsnitt)

==Opphav til setring i Norge==
Det er usikkert hvor gammel setringen i Norge er. Det er sikker dokumentasjon fra skriftlige kilder for at setring var utbredt over det meste av landet i middelalderen. I Trøndelag og det indre Østlandet kan setringen ha utviklet seg ved at bøndene søkte lengre ut i utmarka etter slåttemark - beite og stølsdrift oppsto i så fall kjølvannet av utmarksslåttene. Fra noen deler av landet er det arkeologisk materiale langt tilbake i tid, kanskje til begynnelsen av vår tidsregning eller tidligere. På noen støler er påviste forhistoriske hustufter så mange og store at det kan dreie seg om forlatte fjellgårder. På blant annet Hardangervidda er det påvist beitepåvirkning i landskapet til 500 f.Kr eller tidligere noe som viser at fjellbeite er like gammelt som jordbruk i Norge, men det er uklart om dette var setring.<ref name="NorgesVel" /> Utvinning av jern fra myr krevde mye skog til kullbrenning noe som trolig har skapt en del åpne flater med gunstige forhold for beiting og setring.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Hougen, Bjørn | utgivelsesår = 1947 | tittel = Fra seter til gård: studier i norsk bosetningshistorie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk arkeologisk selskap | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020600005 | side = }}</ref>

[[Adam av Bremen]] skrev at de harde fjellene og den skarpe kulden gjør Norge til de skrinneste av alle land derfor bare egnet til husdyrhold. Adam skrev at nordmennene holdt buskapen lenge ute i ødemarkene (det vil si på beite eller seter) «på arabisk vis». Nordmennene brukt melk til mat og ull til klær, skrev Adam.<ref>{{ Kilde bok | tittel = Den eldste Noregs-historia: med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen | forlag = Prenta hjaa Johansen & Nielsen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120401089 | utgivelsesår = 1921 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Adam Bremensis | utgivelsesår = 1993 | tittel = Beretningen om Hamburg stift, erkebiskopenes bedrifter og øyrikene i Norden | isbn = 8203200281 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120500066 | side = }}</ref> [[Pytheas fra Massalia]] skrev 300 f.Kr. at folket i «Thule» driver buskapen opp i fjellet og der de gikk på beite hele sommeren. Landskapslovene, Magnus Lagabøters landslov og Heimskringla tyder på setring i vikingtid/tidlig middelalder. Betegnelsen «seter» finnes ikke på islandsk og blant andre [[Jørn Sandnes]] har derfor antatt at seterbruket oppsto i middelalderen. Skatteregister fra 1600-1700-tallet tyder på setring først da fikk særlig økonomisk betydning. Arkeologiske spor (feks. boplasser) og vegetasjonshistoriske spor (f.eks. pollenavsetninger i myrer) tyder på at ressursene i fjellet har vært brukt i 8000 år.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gaukstad, Even | utgivelsesår = 2000 | tittel = Forvaltning av seterområdene: rapport fra seminar Voksenåsen 16.-17. desember 1999 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Riksantikvaren | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011404004 | side = }}</ref> Seterdriften fikk en oppblomstring fra 1700-tallet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Natur, kultur og tro i middelalderen: en artikkelsamling | isbn = 8275740177 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Riksantikvaren | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020904097 | side = }}</ref>

=== Seterbruk i norrøne bosetninger ===
Det kan se ut som setring som driftsform i jordbruket ble tatt med fra Norge til nye norrøne bosetninger på Island, Grønland og Færøyene. På [[Island]] var det i [[norrøn]] tid setrer over hele øya kort tid etter [[landnåm]]et. Seterdrift på [[Shetland]] og [[Orknøyene]] hører vi ikke om, men på [[Grønland]] var den av stor betydning for den norrøne bosetningen. På [[Færøyene]] forsvant seterdriften allerede i løpet av 1200-tallet, trolig på bakgrunn av en omlegging av jordbruket i retning mer [[sau]]ehold for produksjon av [[vadmel]] og [[ull (tekstil)|ull]] som eksportvarer til Norge. På [[færøysk]] kalte man setrene ''ærgi'', et ord fra gammel[[irsk]] med betydning «sommerbeite for kyr».<ref>Jon Vidar Sigurdsson: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 54), forlaget Pax, Oslo 2008</ref>