Redigerer Setesdalsbanen (avsnitt)

== Historie ==
Det første spadestikket på banen ble offisielt tatt av [[kong Oscar II]] den [[21. juli]] [[1891]] ved Grimsbroa.<ref>[https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/vR62w/1000-venndoler-tok-imot-kongen 1000 venndøler tok imot kongen] Fædrelandsvennen</ref> Banen ble åpnet på strekningen fra Kristiansand til [[Hægeland]] [[26. november]] [[1895]], til Byglandsfjord [[27. november]] [[1896]]. Stasjonene langs linjen var blant andre [[Mosby]], [[Vennesla]], [[Grovane stasjon|Grovene]] (Grovane), [[Iveland]] og [[Hægeland]]. En av banens første driftsbestyrere, fra 1896, var den norske jernbaneingeniøren [[Lars Lysgaard]].

Setesdalsbanen var en del av et kommunikasjonssystem i [[Setesdal]]. Fra før banens tid var det dampbåtruter på Kilefjorden og Byglandsfjorden. Båtruten på [[Kilefjorden]] ble overflødiggjort av Setesdalsbanen og båten flyttet til Byglandsfjord. Banens [[endestasjon]] var Byglandsfjord stasjon. Derfra kunne de reisende ta dampbåtene [[DS «Bjoren»]] og [[DS «Dølen»]] til Bygland eller [[Ose]]. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, seinere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt [[Fånefjell]] ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord. 

I dag er Byglandsfjord stasjon et fredet [[kulturminne]]. 

Da [[Sørlandsbanen]] ble åpnet til Kristiansand i [[1938]], ble strekningen Kristiansand-Grovane bygget om fra smalt til normalt spor. Grovane ble [[sporbruddstasjon]] - og den nye endestasjonen for Setesdalsbanen, med forbindelse til Sørlandsbanen. På Grovane ble da bygget et komplett, nytt driftsanlegg for Setesdalsbanen med kombinert [[lokomotivstall]] og verksted, et lasteområde med [[portalkran]] og [[godshus]] for flytting av gods mellom vognmateriell med forskjellige sporvidder og en rampe for opplasting av smalspormateriell på normalsporet overføringsvogn. Stasjonsbygningen fikk et tilbygg mot nord med overnattingsrom for personalet. 

Setesdalsbanen ble nedlagt i september [[1962]].<ref>''Museumjernbane'', VG, 5. august 1981</ref> Siste tog til Byglandsfjord stasjon gikk 2. september 1962.<ref>[http://avtrykk.no/siste-tog-til-byglandsfjord Siste tog til Byglandsfjord], Avtrykk.no, 18.04.2017</ref> Dagen etter startet demonteringen av skinnegangen. Sporet ble fjernet i fra Byglandsfjord stasjon og ned til [[Beihølen holdeplass]]. Den fem km lange strekningen mellom Beihølen og Grovane ble imidlertid bevart av lokale entusiaster i Setesdalsbanens Hobbyklubb som ble startet i [[1964]]. Banen ble drevet som [[museumsjernbane]] i hobbyklubbens regi. En strekning på 2 km fra Beihølen dam til [[Røyknes]] stasjon er gjenoppbygget og ble åpnet [[5. september]] [[2004]].

Fra 2004 er Setesdalsbanen en ca 8 km lang museumsjernbane mellom Grovane og Røyknes. Fire damplokomotiver fra [[1894]]–[[1902]] er bevart, sammen med et antall person- og godsvogner. Banen disponerer også en operativ dieseldrevet motorvogn - "Sulitelma" - som ble overtatt fra [[Sulitjelmabanen]] etter at denne var nedlagt. 

Det kjøres åpne og chartrede tog med damplokomotiv og trevogner. Motorvogntog kjøres også. 

Fra [[1. januar]] [[2006]] er Setesdalsbanen en avdeling i det konsoliderte [[Vest-Agder-museet IKS]]. 

Kjøresesongen er normalt i månedene juni–september. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper.  [[Arbeidstog]] kjøres hele året og til alle tider på døgnet.